Betablokkere ved KOLS

Kardiovaskulær sykdom er vanlig blant pasienter med kronisk obstruktiv lungsykdom (KOLS) og har en betydelig negativ effekt på morbiditet og mortalitet. Likevel er tilstanden ofte uoppdaget og følgelig underbehandlet¹. Systematiske oversikter har vist at det er et underforbruk av betablokkere blant pasienter med KOLS med samtidig kardiovaskulær sykdom på grunn av frykt for å forverre lungefunksjonen.

Det har lenge vært dokumentert at betablokkere har en positiv effekt på morbiditet og mortalitet blant pasienter med hjertesvikt og blant dem som har hatt hjerteinfarkt.

I en metaanalyse av retrospektive studier av pasienter med KOLS² hadde de som ble behandlet med betablokkere 28 prosent lavere forekomst av død og 38 prosent lavere forekomst av eksaserbasjoner, enn de som ikke fikk betablokkere. På tross av dette er mange skeptiske til å foreskrive betablokkere til KOLS-pasienter med kardiovaskulære indikasjoner, noe som også har sammenheng med at man ikke fullt ut stoler på observasjonsstudier og ønsker seg prospektive randomiserte, kontrollerte studier.

En slik studie foreligger nå og er publisert i New England J Medicine³. BLOCK COPD, Beta-Blockers for the Prevention of Acute Exacerbations of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, er en studie der KOLS-pasienter ble randomisert til enten betablokker (langsomt frigjørende metoprolol) eller placebo. Alle pasientene hadde KOLS med moderate luftstrømsbegrensninger og økt risiko for eksaserbasjoner. De hadde ingen åpenbar kardiovaskulær sykdom og slik sett forelå det ikke indikasjon for behandling med betablokker. Formålet med studien var å se om tillegg av betablokkere kunne forebygge eksaserbasjoner. Det primære endepunktet var tid inntil deres første eksaserbasjon under behandlingsperioden.

Total 532 pasienter ble randomisert. Gjennomsnittsalderen var 65 år. Studien ble stoppet tidlig av sikkerhetsgrunner. Blant pasienter med moderat til alvorlig KOLS som ikke hadde en etablert indikasjon for bruk av betablokker, var tiden frem til den første KOLS-eksaserbasjonen den samme for metoprolol-gruppen og placebo-gruppen. Hospitalisering for eksaserbasjoner var vanligere blant pasienter behandlet med metoprolol. Under behandlingsperioden døde 11 pasienter i metoprolol-gruppen og 5 i placebo-gruppen.

Resultatene gjelder for pasienter som ikke hadde terapeutisk indikasjon for betablokker og som hadde alvorlig KOLS med høy risiko for alvorlige eksaserbasjoner. Studien viser at blant disse pasientene er betablokkere uegnet til å forebygge eksaserbasjoner med KOLS. I lederartikkelen skriver William MacNee¹ at dette ikke bør avholde leger fra å foreskrive betablokkere til KOLS-pasienter når det foreligger kardiovaskulære indikasjoner, dog må man alltid kritisk vurdere risiko og mulig gevinst for slik behandling blant pasienter med alvorlig KOLS og med høy risiko for eksaserbasjoner.