Nyhetsartikkel

Betenkelige konsekvenser av covid-19

Covid-19 pandemien har dramatisk endret folks hverdagsliv. For mange har det ført til mindre fysisk aktivitet og ugunstige effekter på kostholdet. Noe som på lengre sikt kan ha store negative konsekvenser for folkehelsen.

Temaside om Korona

Covid-19 pandemien har medført at helsemyndighetene i Norge og mange andre land har innført strenge begrensninger på aktiviteten til landets innbyggere. Det har ført til at mange arbeider hjemmefra og skoler, butikker, restauranter, kulturaktiviteter, idrett og mange bedrifter har vært nødt til å stenge ned for å begrense spredningen av viruset og forhindre kollaps i helsetjenesten1-3. I Norge har myndighetene langsomt åpnet opp samfunnet igjen, men fortsatt er det langt frem til normale forhold, ganske særlig innenfor kultur, idrett og reiseliv.

Disse tiltakene har konsekvenser for den generelle helsetilstanden i befolkningen, både når det gjelder restriksjoner i fysisk aktivitet og endringer i kostholdet. Nedsatt fysisk aktivitet har blitt resultatet som følge av nedstengning av breddeidretten, treningssentre og en lang periode med hjemmekarantene. Det er heller ikke usannsynlig at kostholdet er blitt endret og er blitt mer ugunstig, noe som kan ha ført til overspising eller feilernæring. Ledere innenfor barne- og ungdomsidretten uttrykker bekymring for at store grupper av barn og ungdom går tapt for idretten og henfaller til en mer sedat livsførsel med dataspill og TV-titting.

Før pandemien ble utilstrekkelig fysisk aktivitet beskrevet som et globalt helseproblem, hvor over en fjerdedel av verdens voksne befolkning ikke oppfylte retningslinjene for fysisk aktivitet for en god helse. Det er sterke epidemiologiske bevis for at en livsstil med inaktivitet er uheldig for helsen, og at det er like viktig å redusere tiden vi sitter som å øke periodene med fysisk aktivitet4.

Fysisk aktivitet spiller en avgjørende rolle i forebyggingen av de fleste kroniske sykdommer og ganske særlig når det gjelder metabolske sykdommer og kardiovaskulær sykdom.

De aller fleste er enige om at smitteverntiltakene har vært nødvendige for å begrense sykdom og død og kollaps i helsetjenesten. Men noen eksperter reiser problemstillingen at gevinstene ved smitteverntiltakene på sikt kan svekkes på grunn av mulig økende forekomst av kardiovaskulær sykdom1-3,5.

Kilder

Referanser

  1. Mattioli AV, Ballerini Puviani M, et al. COVID-19 pandemic: the effects of quarantine on cardiovascular risk. Eur J Clin Nutr. 2020;74(6):852-855. doi:10.1038/s41430-020-0646-z DOI
  2. Palmer K, Monaco A, Kivipelto M, et al. The potential long-term impact of the COVID-19 outbreak on patients with non-communicable diseases in Europe: consequences for healthy ageing. Aging Clin Exp Res. 2020; 32(7): 1189–1194. doi:10.1007/s40520-020-01601-4 DOI
  3. Martinez-Ferran M, de la Guia-Galipienso F, Sanchis-Gomar F, Pareja-Galeano H. Metabolic Impacts of Confinement during the COVID-19 Pandemic Due to Modified Diet and Physical Activity Habits. Nutrients. 2020 Jun; 12(6): 1549 . doi:10.3390/nu12061549 DOI
  4. Biswas A., Oh P.I., Faulkner G.E., et al. Sedentary time and its association with risk for disease incidence, mortality, and hospitalization in adults a systematic review and meta-analysis. Ann. Intern. Med. 2015;162:123–132. doi: 10.7326/M14-1651.
  5. Giubilini A, Douglas T, Maslen H, Savulescu J. Quarantine, isolation and the duty of easy rescue in public health. Dev World Bioeth. 2018;18:182–9. doi: 10.1111/dewb.12165. DOI
  6. Guthold R., Stevens G.A., Riley L.M., Bull F.C. Worldwide trends in insufficient physical activity from 2001 to 2016: A pooled analysis of 358 population-based surveys with 1·9 million participants. Lancet Glob. Health. 2018;6:e1077–e1086. doi: 10.1016/S2214-109X(18)30357-7. DOI