Informasjon

Bivirkninger av antikoagulantia

Antikoagulantia er i mange sammenhenger livreddende medisiner ved behandling og forebyggelse av alvorlig blodproppsykdom. De fryktede bivirkningene er først og fremst hjerneblødning eller tarmblødning.

[imported]
[imported]

Dabigatran ble godkjent for bruk i USA i oktober 2010. Bakgrunnen for godkjenningen var en studie publisert i New England Journal of Medicine i 2009 - den såkalte RELY-studien1. Hovedresultatene fra denne studien var at dabigatran 150 mg x 2 ikke var dårligere enn warfarin (non-inferiority) med hensyn på forebygging av hjerneslag eller perier blodproppsykdom. I tillegg ble risikoen for alvorlige blødninger funnet å være den samme for dabigatran som for warfarin (3,3 vs. 3,6 per 100 pasientår).

Bivirkningsmeldinger

I månedene etter at dabigatran var introdusert mottok FDA (Food and Drug Administration) et bekymringsfullt høyt antall meldinger om alvorlige bivirkninger hos pasienter som var behandlet med dabigatran. Man hadde mistanke om at dette kunne skyldes høy meldingsfrekvens fordi preparatet var nytt. I alle fall var det nødvendig med en nærmere kartlegging av bivirkningene, så godt som det lot seg gjøre retrospektivt. Tall ble hentet fra forsikringsselskaper, og fra administrative data i en database som er tilgjengelige for FDA. Det ble funnet tall over alvorlige blødninger forbundet med dabigatran og warfarin i perioden fra oktober 2010 til desember 2011.

Resultater

Studien viste at dabigatran ikke var assosiert med høyere forekomst av blødninger sammenliknet med warfarin2. Hos pasienter med bekreftet atrieflimmer ble det med dabigatran funnet en frekvens av intrakranielle blødninger på 0,8 per 100.000 dagers medisinbruk, og for warfarin 2,4 tilfeller per 100.000 dagers medisinbruk. Tilsvarende tall for mage-tarmblødninger var henholdsvis 1,6 og 3,5 per 100.000 dagers medisinbruk. Blødningskomplikasjonene var med andre ord sjeldnere hos brukere av dabigatran.

Diskusjon

FDA konkluderer at studien ikke gir holdepunkter for økt forekomst av bivirkninger ved bruk av dabigatran sammenliknet med warfarin. De forklarer det høye antallet med bivirkningsrapporter som en konsekvens av at preparatet er nytt, og at oppmerksomheten overfor bivirkninger derfor er skjerpet. Med samme resonnement mener de at det foreligger underrapportering av bivirkninger forbundet med warfarin.

En stor usikkerhet ved denne studien er imidlertid at det ikke har vært mulig å justere for underliggende forskjeller (confounders) i de to populasjonene som er undersøkt. Det er ikke utenkelig at leger har vært forsiktige med å ta i bruk det nye preparatet, og at det derfor er brukt på pasienter med lavere risiko for komplikasjoner. Antall hendelser er også lavt i dabigatrangruppen, fordi det naturlig nok var få pasienter som brukte dabigatran sammenliknet med marevan.

Fortsatt er det god grunn til å ha stor oppmerksomhet knyttet til faren for bivirkninger av dabigatran, og av warfarin. Det er nødvendig med god kunnskap om de nye medikamentene både om indikasjonsstilling, dosering, kontraindikasjoner og interaksjoner for å behandle med minst mulig risiko for komplikasjoner.

Kilder

Referanser

  1. Connolly SJ, Ezekowitz MD, Yusuf S, et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. New England Journal of Medicine
  2. Southworth MR, Reichman ME, Unger EF. Dabigatran and postmarketing reports of bleeding. N Engl J Med 2013; 368: 1272-4. New England Journal of Medicine