Blodtrykksapparater på legekontorer

Blodtrykksmåling er en av de mest benyttede prosedyrer i klinisk medisin. Vurdering og behandling av blodtrykk genererer store utgifter og har betydelige implikasjoner for de individer det angår. Å ha "for høyt blodtrykk" kan påvirke opplevelsen av egen helse i betydelig grad¹. På denne bakgrunn er det viktig at blodtrykksapparatene gir nøyaktige målinger. Kvikksølvapparater har vært dominerende i hundre år, men erstattes nå av andre typer. Det foreligger ikke nasjonale anbefalinger angående apparatvalg.

En norsk spørreundersøkelse har sett på hvilke blodtrykksapparater som brukes i allmennpraksis og i hvilken grad legekontorene har rutiner for kontroll og kalibrering av apparatene².

Materiale og metode

I 2007 ble det sendt ut et spørreskjema til 65 universitetstilknyttede legesentre i Midt-Norge. Det ble spurt om hvilke blodtrykksapparater som var i bruk, og hvorvidt det fantes rutiner for kvalitetssikring av disse.

Resultater

I alt 45 sentre med til sammen 173 leger (tilsvarer 74% av legene) svarte. Svarresponsen var 74%. Det ble registrert 320 apparater, bare 18 (6%) var av kvikksølvtypen. Resten var aneroide (ble brukt av 97% av legene) eller oscillometriske (ble brukt av 28% av legene). 144 av legene (83%) hadde tilgang til 24-timers blodtrykksmålere. To legesentre (4 % av legene) rapporterte at de hadde etablert faste rutiner for kalibrering av apparatene.

Diskusjon

Årlig er det ca. 5 millioner konsultasjoner i norsk allmennpraksis³. Hypertensjon er hoveddiagnose hos 6 % av pasientene, mens 5% har diagnosen hjertesykdom³. Ifølge reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt brukte 915 380 personer i Norge legemidler for sykdommer i hjerte og kretsløp i 2008. Det tilsvarer et beløp på ca. 2,1 milliarder kroner⁴.

Både internasjonalt⁵ og i Norge⁶ er det imidlertid vist at det hyppig er feil på blodtrykksapparater som benyttes i klinisk praksis. Kvikksølvapparatene er på vei ut av klinisk praksis. På grunn av kvikksølvets giftighet krever myndighetene stans i bruken av klinisk utstyr som inneholder kvikksølv. Da gjenstår aneroide og oscillometriske apparater. De aneroide topper statistikken over blodtrykksapparater som viser feil verdi⁷, mens de automatiske oscillometriske apparatene nesten aldri viser store systematiske feil - unntaket er ved arytmier (eks. atrieflimmer). Automatiske oscillometriske blodtrykksapparater som måler blodtrykket ved håndleddet, anbefales ikke ved blodtrykksdiagnostikk og -behandling.

Ni av ti midtnorske universitetstilknyttede legesentre som deltok i denne studien, rapporterte at de ikke hadde etablert rutiner for kalibrering av blodtrykksapparatene. Siden manuelle aneroide blodtrykksapparater var den største gruppen i bruk på legekontorene, og siden disse apparatene har behov for regelmessig kalibrering, setter forskerne bak studien et spørsmål ved validiteten ved blodtrykksmålinger som utføres i diagnostikk og behandling av hypertensjon².

Studien konkluderer at det er et behov for kalibreringssystemer som legesentrene kan anvende, og at vi behøver klare anbefalinger om å bruke validerte apparater.

Seminaret om hypertensjon finner du her.