Bør barn vaksineres mot covid-19?

Når ekspertkomiteen i det amerikanske legemiddelverket (FDA) har godkjent et legemiddel, tar det vanligvis kort tid inntil FDA avgjør søknaden. Legemiddelverket er ikke forpliktet til å følge anbefalingene, men gjør det vanligvis. Det er ventet at avgjørelsen kommer i løpet av november i år. Også Det europeiske legemiddelverket (EMA) har påbegynt sin vurdering av legemiddelfirmaets søknad.

Ifølge Pfizer sine data fra en studie med rundt 4500 barn i aldersgruppen 5 til < 12 år gir deres covid-19-barnevaksine en over 90% beskyttelse mot covid-19 og har en gunstig sikkerhetsprofil.¹

Pfizer skriver på sin nettside at covid-19 er en vedvarende trussel for mer enn 28 millioner yngre barn i USA, som er utsatt for risiko av sykdommen og muligens komplikasjoner. Foreløpige resultater fra Pfizer sine kliniske studier hos enda yngre barn (6 måneder til < 5 år) ventes i løpet av de neste 5-6 månedene.   

Folkehelseinstituttet følger nøye på det som skjer i USA og EU, men avventer EMA sin avgjørelse, før de kommer med egne vurderinger og anbefalinger om koronavaksine for barn < 12 år. FHI anbefaler per i dag følgende for barn og ungdom fra 12-årsalder og som ikke tidligere har gjennomgått covid-19: Fullvaksinasjon for alle ungdommer i aldersgruppen 16-17 år og unge mellom 12-15 år med alvorlig grunnsykdom. Friske unge mellom 12-15 år tilbys 1 vaksinedose, eventuelt fullvaksinering etter vurdering av lege.

Manfred Green, professor i epidemiologi ved Universitetet i Haifa (Israel), sier at vi bør vaksinere yngre barn, for å få kontroll over pandemien². Dr. Perri Klass ved Universitetet i New York konkluderer at vi har en etisk forpliktelse å beskytte barn mot covid-19, og at vi trenger data fra aktuelle studier hos barn. Hun mener at vi må lære av nylige meslingepidemier, der sårbare grupper i befolkningen ble offer for feilinformasjonskampanjer³.

Per i dag mangler det en formell vurdering og uttalelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO) eller fra en koalisjon av nasjonale helsemyndigheter om at covid-19 bør utryddes over hele verden, på lik linje med resolusjonen om utryddelse av poliomyelitt fra 1988⁴. Forfatterne av en aktuell artikkel som drøfter problemstillingen, mener at global utryddelse av covid-19 er mulig, og at det er behov for en formell vurdering/uttalelse av WHO eller en koalisjon av nasjonale helsemyndigheter⁵. 

Men utgjør covid-19 en like stor trussel for barnas helse som for eksempel poliomyelitt? Er det nødvendig å utrydde SARS-CoV-2, eller er det kanskje et av virusene som barnet ikke behøver å vaksineres mot, som herpesvirus 6 eller de endemiske koronavirusene som forårsaker forkjølelse? Det er nettopp spørsmålet som et webinar-innlegg fra lege Christine Stabell Benn fra Syddansk Universitet handler om⁶ (9. sept. 2021, video: 1:11-1:22).

Stabell Benn henviser til at covid-19 hos barn vanligvis er en mild sykdom med god prognose. Data fra Danmark (aldersgruppe 0-19 år, status 3. sept. 2021) viser at det var behov for sykehusinnleggelse hos 0,2% av friske barn med covid-19. Det var to covid-19-relaterte dødsfall blant barna (tilsvarende sykdomsletalitet 0,002%), som begge hadde komorbide sykdommer. Betydningen av langtidseffekter etter covid-19 ("long covid") er fortsatt usikker for denne aldersgruppen. Alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon er sjeldne, men forekommer. Basert på datagrunnlaget og risikosituasjonen per i dag, konkluderer hun med at vi foreløpig ikke bør vaksinere friske barn mot covid-19. Hun gjør samtidig oppmerksom på at andre eksperter kommer til den motsatte konklusjonen når de vurderer de samme dataene.  

En spørreundersøkelse gjennomført av det anerkjente vitenskapstidsskriftet Nature som ble publisert i februar i år, viste at mange forskere forventer at SARS-CoV-2 vil bli endemisk og muligens vil bli mindre farlig over tid⁷. Men utviklingen kan også gå motsatt vei. Dersom det oppsto nye SARS-CoV-2 varianter som forårsaker mer alvorlig sykdom hos barn for eksempel, ville også Stabell Benn vurdere å anbefale vaksinasjon av friske barn. 

Per i dag vet vi ikke hvordan pandemien vil utvikle seg videre. Det som vi kan være mer sikre på, er at vi vil fortsatt måtte håndtere usikkerhet rundt koronasituasjonen, også når eventuelt koronavaksiner er godkjent for yngre barn. Det å innrømme usikkerhet kan sannsynligvis bedre både stemningen i offentlige eller vitenskapelige debatter og øke tilliten i befolkningen. Eller, som George Davey Smith, professor i klinisk epidemiologi, uttalte seg i en BMJ-lederartikkel for ett år siden: "The more certain someone is about covid-19, the less you should trust them"⁸.