Bør blodtrykket måles med legen tilstede?

Ingen informasjon finnes om og i hvilken grad nevrogene mekanismer spiller inn på de mulige blodtrykksforskjellene mellom målinger med legen tilstede eller ikke.

I en studie publisert i tidsskriftet Hypertension¹ vurderte forskerne kontinuerlig følgende parametre ved målinger i finger: systolisk og diastolisk blodtrykk, hjertefrekvens, sympatisk nervetrafikk (mikronevrografi) i muskler og hud før og under blodtrykksmåling med et automatisk blodtrykksapparat med lege tilstede eller ikke tilstede. 18 pasienter med mild til moderat ubehandlet hypertensjon med gjennomsnittsalder 40 år deltok i studien.

Med legen tilstede så man en økning i systolisk og diastolisk blodtrykk, hjertefrekvens og sympatisk nervetrafikk i huden, mens den sympatiske nervetrafikken i muskelen gikk ned. Forandringene var henholdsvis +5.3%, + 8.4%, + 9.4%, +30.9% og -15.2% i den nevnte rekkefølgen for disse parametrene. I kontrast til dette observerte forskerne at når legen ikke var tilstede, var det mer beskjedne, dog signifikante, reduksjoner i de samme parametrene, bortsett fra at den sympatiske nervetrafikken i muskelen tilnærmet var uendret.

Under måling av blodtrykket uten lege tilstede, var det høyeste (peak) systoliske blodtrykket 14.1 mm Hg lavere, hjertefrekvensen 10.6 slag per minutt lavere og den høyeste sympatiske nervetrafikken var 8.5 utbrudd (bursts) per minutt lavere enn med legen tilstede.

Forskerne så altså at de kardiovaskulære og nevrale sympatiske responser på stressreaksjonen utløst med legen tilstede under blodtrykksmålingen, var bortimot fraværende uten legen tilstede. Dette har viktige implikasjoner når man sammenligner studier som bruker ulike målemetoder for blodtrykket så vel som beslutningen om hva som skal være terskelblodtrykk og målblodtrykk for behandling.