Nyhetsartikkel

Bør terapeuter matches til pasienter ved psykoterapi?

Psykoterapeuter har som oss alle sine styrker og svakheter. Vil en bedre matching av terapeut og pasient kunne forbedre behandlingsresultatene?

Temaside om Korona

Mentale sykdommer er et stort folkehelseproblem. Selv blant dem som søker hjelp fra psykiatrien, finner studier at mer enn 60 prosent ikke oppnår noen meningsfull nytte av behandlingen1. Man ser også at det er store forskjeller i effektiviteten mellom terapeutene2. Psykoterapeuter har sine styrker og svakheter i behandlingen av ulike mentale helseproblemer3-4. Forskning viser at bedre resultater av psykoterapi ikke bare kan tilskrives bruk av evidensbaserte intervensjoner, men også knyttes til prestasjonsdata vedrørende terapeutene5.

I denne studien fra USA publisert i JAMA Psychiatry6 var formålet å teste hvilken effekt en målebasert matching av terapeut/pasient versus vanlig pasientfordeling ville ha på psykoterapiresultatene.

Studien var en randomisert studie med voksne pasienter. Vurderinger ble gjort ved start av studien og gjentatte ganger under studien. For å kunne inngå i studien måtte pasientene kunne angi sine spesifikke behov for mental helsehjelp. 218 pasienter behandlet av 48 terapeuter inngikk i studien.

Terapeutenes kvalifikasjoner/prestasjoner ble vurdert før oppstart av studien basert på tilbakemeldinger fra tidligere pasienter. Terapeutene ble klassifisert innenfor 12 problemområder om de var effektive, nøytrale eller ineffektive. Pasientene som inngikk i studien, ble randomisert til matchede terapeuter eller til terapeuter som ble tildelt på vanlig måte uten hensyn til deres kvaliteter. Selve behandlingen var ikke manipulert. Utfallsmålene var generell symptom- og funksjonssvikt innenfor de domenene som var viktigst for pasienten.

Blant de 218 pasientene var det 147 kvinner (67%), 193 hvite (89%) og gjennomsnittsalderen var 34 år. Analysene viste en signifikant match-effekt og klare reduksjoner i de ukentlige målingene av symptom- og funksjonssvikt.

Forfatterne konkluderer at å matche pasienter med terapeuter basert på terapeutenes styrker, kan forbedre resultatene i det psykiske helsevernet.

Kilder

Referanser

  1. Kraus DR, Castonguay L, Boswell JF, Nordberg SS, Hayes JA. Therapist effectiveness: implications for accountability and patient care. Psychother Res. 2011;21(3):267-276. doi:10.1080/10503307.2011.563249 DOI
  2. Johns RG, Barkham M, Kellett S, Saxon D. A systematic review of therapist effects: a critical narrative update and refinement to review. Clin Psychol Rev. 2019;67:78-93. doi:10.1016/j.cpr.2018.08.004 DOI
  3. Firth N, Barkham M, Kellett S, Saxon D. Therapist effects and moderators of effectiveness and efficiency in psychological wellbeing practitioners: a multilevel modelling analysis. Behav Res Ther. 2015;69:54-62. doi:10.1016/j.brat.2015.04.001 DOI
  4. Imel ZE, Sheng E, Baldwin SA, Atkins DC. Removing very low-performing therapists: a simulation of performance-based retention in psychotherapy. Psychotherapy (Chic). 2015;52(3):329-336. doi:10.1037/pst0000023 DOI
  5. Muir HJ, Coyne AE, Morrison NR, Boswell JF, Constantino MJ. Ethical implications of routine outcomes monitoring for patients, psychotherapists, and mental health care systems. Psychotherapy (Chic). 2019;56(4):459-469. doi:10.1037/pst0000246 DOI
  6. Constantino MJ, Boswell JF, Coyne AE, Swales TP, Kraus DR. Effect of Matching Therapists to Patients vs Assignment as Usual on Adult Psychotherapy Outcomes: A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. Published online June 09, 2021. doi:10.1001/jamapsychiatry.2021.1221 DOI