Cochrane-organisasjonen sliter med økonomien

The Cochrane Collaboration ble lansert i Oxford i England i 1993¹. Initiativtaker var lege og forsker Iain Chalmers.

På den tiden hadde avgjørelser i vestlig medisin en tendens til å være basert på subjektive oppfatninger, spesielt synspunktene til den fremste legeautoriteten i et medisinsk fagmiljø. Chalmers og hans meningsfeller hadde den da radikale ideen om at medisinsk praksis skulle være basert på systematiske gjennomganger av strenge forskningsbevis - spesielt i form av randomiserte kontrollerte studier - som viser om en behandling er effektiv. Gruppen ble oppkalt etter lege og epidemiolog Archie Cochrane, som hadde vært en forkjemper for randomiserte studier i tidligere tiår.

Gruppen startet som en grasrotorganisasjon med en desentralisert struktur drevet av entusiastiske akademikere som jobbet gratis, og Cochrane-organisasjonen ble sentral i fremveksten av evidensbasert medisin. Den etablerte en serie for det meste autonome review-grupper rundt om i verden, som var ansvarlig for å produsere systematiske oversikter på områder som hjerneslag, bevegelsesforstyrrelser og infeksjonssykdommer.

For å lage en Cochrane-rapport følger forskere standardiserte metoder for å finne og analysere alle strenge bevis på et spørsmål, for eksempel om en terapi hjelper eller skader. Systematiske oversikter bygger på mange studier med felles inklusjons- og eksklusjonskriterier og er verdsatt for deres evne til å trekke konklusjoner ved å slå sammen resultatene og gjøre en metaanalyse - en analyse som viser resultatet fra summen av alle enkeltstudiene. Cochrane-organisasjonen utviklet et renomé for spesielt strenge metoder og vurderinger og har hatt en vesentlig betydning for å fremme kunnskapsbasert medisin.

Storbritannias National Health Service (NHS) var en av de tidlige økonomiske bidragsyterne. Senere ble dette kanalisert gjennom the UK National Institute for Health and Care Research (NIHR). I 2021 bekreftet NIHR at det ville stoppe finansieringen alle reviewer-gruppene i Storbritannia. I mars 2023 ble 19 av 52 grupper som produserer Cochranes systematiske oversikter, lagt ned. Og i juli i år varslet Cochrane UK i Oxford, der Cochrane Collaboration ble grunnlagt, at de vil stenge ned i mars 2024.

Dette er illevarslende. Det kan bety at Cochrane ikke vil være i stand til å vedlikeholde og oppdatere sine oversikter, noe som vil påvirke ulike lands kliniske retningslinjer - også i Norge.

Cochrane-organisasjonen har per nå 11.000 medlemmer som er involvert i å syntetisere og formidle dokumentasjon fra forskning til hele verden. Organisasjonen har publisert mer enn 16.000 rapporter og har vært sentral i å stimulere også andre miljøer til produksjon av systematiske oversikter. Således viste en studie fra 2021 at det ble publisert mer enn 80 systematiske oversikter daglig i 2019, og bare 7 prosent av disse var Cochrane reviews².

Cochrane er inne i en periode med reorganisering, blant annet for å sikre en mer konsistent prosess i arbeidet med oversiktene. Slik ting ser ut nå, vil nok betydningen av Cochrane-rapporter avta. På den annen siden har organisasjonen bidratt til å øke omfanget av og til å løfte nivået av alle de systematiske oversikter som andre fagmiljøer også produserer.