Informasjon

Cøliaki og risiko for kreftsykdom

Cøliaki er en vanlig autoimmun sykdom som rammer ca. 1% av befolkningen i vestlige land. Det har vært en markant økning i antall nye tilfeller de siste 50 årene, og det er vist at cøliaki disponerer for lymfekreft.

Bakgrunn

Cøliaki er en sykdom som er forbundet med økt risiko for å utvikle lymfoproliferativ malign sykdom. Om denne risikoen har noen sammenheng med utfallet av biopsier tatt som del av oppfølgingen av disse pasientene - for å dokumentere tilheling av slimhinnen - vet vi ikke.

Målet med den aktuelle studien var å se på sammenhengen mellom slimhinnetilheling ved cøliaki og senere utvikling av lymfoproliferativ kreft1.

Materiale og metode

Dette var en populasjonsbasert kohortstudie gjennomført ved 28 avdelinger for patologi i Sverige. 7625 pasienter med cøliaki som hadde kontrollbiopsier etter at den initiale diagnosen ble stilt, ble inkludert i studien. Biopsiene skulle være tatt i perioden 6 måneder til 5 år etter at den diagnostiske biopsien var tatt.

Risikoen for lymfoproliferativ malign sykdom (LPS) ble sammenlignet med den i den generelle befolkningen. Andelen med LPS blant pasienter med vedvarende villøs atrofi ble sammenlignet med andelen blant dem som oppnådde tilheling av slimhinnen.

Resultater

Medianalderen da diagnosen ble stilt, var 25 år. 63% var kvinner. Mediantiden mellom diagnosen ble stilt og kontrollbiopsien ble utført, var 1,3 år. Pasientene ble fulgt med en mediantid på 10,6 år etter at diagnosen ble stilt og 8,9 år etter at kontrollbiopsien ble tatt.

Blant de 7265 pasientene med cøliaki og oppfølgingsbiopsi, hadde 3308 (43%) bestående (persisterende) villøs atrofi. Den totale risikoen for LPS var høyere blant de med cøliaki enn i den generelle befolkningen (standardisert insidens ratio (SIR) var 2,81, 95%-konfidensintervall 2,10-3,67) og var større blant pasienter med vedvarende villøs atrofi (SIR 3,78, 95%-KI 2,71-5,12) enn blant de med tilheling av slimhinnen (SIR 1,50, 95%-KI 0,77-2,62). Vedvarende villøs atrofi sammenlignet med slimhinnetilheling var forbundet med økt risiko for LPS (hazard ratio (HR) 2,26, 95%-KI 1,18-4,34). Risikoen for T-celle lymfom var økt (HR 3,51, 95%-KI 0,75-16,34), men ikke for B-celle lymfom (HR 0,97, 95%-KI 0,21-4,49).

Konklusjon

Studien viser at risikoen for LPS har sammenheng med resultatet av kontrollbiopsiene etter instituert behandling, med en høyere risiko blant pasienter med bestående villøs atrofi versus de med normalisering. Risikoen for de med normalisert slimhinne var ikke statistisk signifikant økt.

Studien ga ingen data på i hvilken grad pasientene fulgte kostrådene, men studien dokumenterer at kreftrisikoen er over fordoblet blant dem som ikke for normalisert slimhinnen - hvilket indikerer at det å følge dietten er viktig i forhold til kreftrisikoen.

Livstidsrisikoen for lymfom er beregnet til å være 2,3%, eller mer spesifikt: 2,1% for Non-Hodgkins sykdom og 0,2% for Hodgkins sykdom. Med en hazard ratio på 2,26 blir livstidsrisikoen 5,2% for lymfekreft blant dem som ikke får normalisert sin slimhinne.

Kilder

Referanser

  1. Lebwohl B, Granath F, Ekbom A, et al. Mucosal healing and risk for lymphoproliferative malignancy in celiac disease: a population-based cohort study. Ann Intern Med 2013;159:169-175. Annals of Internal Medicine