COVID-19 - hva vet vi nå?

Ifølge sjefsepidemiologen ved The Chinese Centers for Disease Control and Prevention, dr. Zunyou Wu, var smitteraten for COVID-19 sykdommen 1-5 prosent blant 38.000 kinesere som var i nærkontakt med infiserte pasienter¹. Smittespredningen blant familiemedlemmer var 10 prosent tidlig under utbruddet, men det falt etterhvert til 3 prosent som følge av raskere påvisning og isolasjon.

Wu fortalte på en online konferanse² at pasientene var mest smittsomme omkring tiden da symptomene startet, da feberen kom og de startet å hoste, men smittsomheten gikk etter det ned. Kineserne har erfart at smitte fra presymptomatiske personer er sjelden. Virusspredningen vedvarer i noen grad i 7-12 dager ved milde og moderate tilfeller, men 2 uker eller mer i alvorligere tilfeller.

Hele befolkningen i Kina, mer enn 1 milliard mennesker, ble bedt om å holde seg hjemme i 10 dager for å bryte virusets smittecyklus etter at viruset hadde spredd seg over hele landet i løpet av noen uker. Folk i Hubei-provinsen, episenteret for pandemien, ca. 60 millioner, ble strengt isolert i 50 dager (folk fikk ikke komme inn eller ut av provinsen), noe de fortsatt er. Dette har resultart i en bratt nedgang i antall nye tilfeller og døde i Kina siden midten av februar.

Kinesiske forskere har ikke funnet bevis for perinatal smitte. Viruset er ikke påvist i amnionvæske, navlestrengsblod, halsprøver av nyfødte eller brystmelk. Maternell morbiditet synes å være den samme som for ikke-infiserte kvinner.

Det finnes foreløpig ikke data for immunsvekkede mennesker.

Den vanlige inkubasjonstiden for COVID-19 er 4-6 dager, men den kan være lengre. Tilfriskningstiden er omkring 2 uker i milde tilfeller og 3-6 uker i alvorligere tilfeller. De som dør, gjør det innen 2 måneder etter symptomdebut.

De vanligste symptomene blant hospitaliserte pasienter i Kina er feber, tørrhoste, slapphet og hodepine. Sanne asymptomatiske tilfeller er uvanlig, de fleste utvikler symptomer. Selv om viruset er isolert fra avføring, så er det ingen bevis for fekal-oral smitte.

80 prosent av COVID-19 tilfellene er milde eller moderate, og de fleste pasientene blir spontant friske, særlig middelaldrende og yngre individer. Det er ingen kjønnsforskjell i forekomst.

Det er begrensede pediatriske data, muligens på grunn av underrrapportering, men barn har en mildere sykdom enn voksne.

Wu fortalte at dødeligheten var 0.5 til 3.5 prosent, men at denne kan være lavere ettersom flere milde tilfeller blir oppdaget. Dødeligheten øker med alderen og er 5 prosent blant de over 60 år og nærmer seg 16 prosent blant de som er 80 år eller eldre. Pasienter med hypertensjon, diabetes, kardiovaskulær sykdom og kronisk luftveissykdom har økt risiko. Den endelige dødsårsaken er akutt lungsviktsyndrom (ARDS, acute respiratory distress syndrome).