COVID-19 - hvordan beskytte helsepersonell?

Det er åpenbart at SARS-CoV-2 viruset sprer seg lett og vidt. For de fleste gir det en mild men langvarig infeksjon. Ifølge en artikkel i Annals of Internal Medicine¹ så tyder rapporter på at infiserte personer kan være smittsomme selv når de er minimalt symptomatiske eller asymptomatiske, for noen kan inkubasjonstiden overstige 14 dager og noen pasienter er ekstra sårbare for reinfeksjon^2-4. Slike forhold gjør det uunngåelig at pasienter med respiratoriske virussykdommer som er milde og uspesifikke, vil bringe med seg viruset inn på legekontorene og føre til nosokomiale infeksjoner i sykehusene. Symptomer og tegn på COVID-19 lar seg i de fleste tilfeller ikke skille fra andre respiratoriske virusinfeksjoner. Færre enn halvparten av pasientene med bekreftet sykdom hadde feber i starten ifølge en studie fra Kina⁵. En annen stude fant at sensitiviteten til en nasofaryngeal PCR-prøve tidlig i forløpet av sykdommen bare var 70 prosent⁶.

Forfatteren av artikkelen i Annals, Michael Klompas, mener man må bli mer aggressiv i smitteoppsporingen og mistenke enhver luftveisinfeksjon å være COVID-19 (slik FHI anbefaler i Norge nå). Han viser også til at luftveisvirus infiserer millioner av personer årlig - omtrent 10 prosent av befolkningen - og forårsaker titusener av dødsfall bare i USA alene⁷. Klompas mener at sykehusene må ta disse "trivielle" virusene mer på alvor og være mer aggressive med luftveishygiene og være restriktive i forhold til pasienter, besøkende og helsepersonell med selv milde symptomer på øvre luftveisinfeksjon.

En leder i The Lancet⁸ påpeker at helsepersonell gjør det motsatte nå av hva befolkningen gjør. De "møter" viruset mens folk flest holder seg hjemme. Helsepersonell utsetter seg for høy risiko for smitte. Tall både fra Kina og Italia viser at omkring 20 prosent av helsepersonellet som har vært eksponert for viruset, blir infisert og noen har dødd. Personlig beskyttende utstyr er avgjørende. Mangel på slikt utstyr er situasjonen mange steder i verden, og tilgangen på slikt utstyr er ikke under kontroll i Norge heller. Mens medisinsk utstyr kan produseres, er ikke tilgangen på helsepersonell ubegrenset. Ifølge lederen i The Lancet er adekvat tilgang på personlig beskyttelsesutstyr et første steg, men andre tiltak som å avlyse/utsette planlagte behandlinger, god tilgang på mat, hvile og støtte til familien er viktig. Lederen slutter med å påpeke at for øyeblikket er helsepersonell hvert lands mest verdifulle ressurs.

Vi må berømme norske helsemyndigheter for deres proaktive holdning til pandemien. Deres tiltak og råd er fullt på høyde med de anbefalinger som internasjonale eksperter foreslår.