Covid-19 og graviditet

I hvilken grad påvirker covid-19 i svangerskapet risikoen for ugunstige maternelle og neonatale utfall sammenlignet med gravide uten covid-19? Ved starten av koronapandemien var dette usikkert fordi man manglet data. Det var imidlertid kjent at andre koronavirusinfeksjoner i svangerskapet har hatt skadelige effekter^1-2. Under Spanskesyken i 1918 døde eksempelvis 50 prosent av alle infiserte gravide kvinner³.

Denne multinasjonale prospektive kohortstudien med 2130 gravide kvinner fra 18 ulike land publisert i JAMA Pediatrics⁴ ble utført i perioden mars til oktober 2020. Kommentarer til studien finnes i en lederartikkel³. Covid-19 infeksjon ble bekreftet ved laboratorieprøve og/eller radiologiske lungefunn eller 2 eller flere forhåndsdefinerte covid-19 symptomer. Det primære utfallsmålet var tegn på maternell og alvorlig neonatal/perinatal morbiditet og mortalitet.

Totalt 706 gravide kvinner med covid-19 og 1424 matchede gravide kvinner uten covid-19 ble inkludert i studien, alle med forholdsvis like demografiske karakteristika. 59 prosent av kvinnene med covid-19 var symptomatiske. Overvekt tidlig i svangerskapet forekom hos 323 kvinner (49 prosent) med covid-19 og hos 554 (40 prosent) uten. Kvinner med covid-19 hadde høyere risiko for

• preeklampsi/eklampsi - relativ risiko (RR) 1.76 (95% KI 1.27-2.43)
• alvorlig infeksjon - RR 3.38 (95% KI 1.63-7.01)
• innleggelse på intensivenhet - RR 5.04 (95% KI 3.13-8.10)
• maternell mortalitet - RR 22.3 (95% KI 2.88-172) (De fleste dødsfallene skjedde i regioner med begrensede ressurser)
• fortidlig fødsel - RR 1.59 (95% KI 1.30-1.94)
• medisinsk indusert fortidlig fødsel - RR 1.97 (95% KI 1.56-2.51)
• alvorlig neonatal morbiditet - RR 2.66 (95% KI 1.69-4.18)
• alvorlig perinatal morbiditet og mortalitet - RR 2.14 (95% KI 1.66-2.75)

Feber og kortpusthet var forbundet med økt risiko for alvorlige maternelle komplikasjoner (RR 2.56, 95% KI 1.92-3.40) og neonatale komplikasjoner (RR 4.97, 95% KI 2.11-11.69). Asymptomatiske kvinner med covid-19 hadde kun høyere risiko for maternell morbiditet (RR 1.24, 95% KI 1.00-1.54) og preeklampsi (RR 1.63, 95% KI 1.01-2.63).

I denne multinasjonale kohortstudien var covid-19 infeksjon i svangerskapet forbundet med en konsistent og vesentlig økning i alvorlig maternell morbiditet og mortalitet og neonatale komplikasjoner når gravide kvinner med og uten covid-19 diagnose ble sammenlignet. Ifølge forfatterne bør funnene advare gravide individer og klinikere om å implementere alle de anbefalte forebyggende tiltakene mot covid-19.

Resultatene er konsistente med funn fra andre, men mindre studier^5-7. Det er bekymringsfulle tall, men samtidig er det viktig å understreke at den absolutte risikoen for gravide å bli alvorlig syke av covid-19, er veldig lav^3,8.

Hva så med vaksinering av gravide? Problemet her er at i de aller fleste studier av covid-19 vaksiner har gravide vært ekskluderte. Amerikanske helsemyndigheter anbefaler likevel at gravide vaksineres på grunn av den økte risikoen for å bli alvorlig syk med covid-19.

I Norge skriver Folkehelseinstituttet 09.07.2021⁸: "Det er fremdeles lite erfaring med koronavaksinasjon av gravide og ammende. Det er derfor foreløpig ingen generell anbefaling om vaksinering av gravide. Studier hittil tyder på at vaksinasjon er trygt for den gravide og fosteret. Vaksinering av gravide kan derfor overveies der fordelene overgår ulempene. "Eventuell vaksinasjon av gravide bør som hovedregel ikke gjøres i svangerskapets første trimester."

Kommentar fra Folkehelseinstituttet

Denne JAMA-artikkelen er drøftet i gruppen som følger opp covid-19, svangerskap og fødsel ved FHI. Vår bekymring har vært at studien er lite generaliserbar til norsk helsetjeneste og smittespredningen i Norge. Det er uklarheter rundt seleksjonsbias for både case og kontroller.

I studien fra Jama har man sammenlignet gravide med covid-19 som har vært sykehusinnlagt med en kontrollgruppe av gravide uten covid-19 i samme periode fra de samme sykehusene i ulike land, og de fant økt risiko for flere utfall. Det er uklart om kontrollgruppen også var sykehusinnlagte (var de ikke det, er det fare for skjevhet/bias pga. seleksjon). Det er også uklart om de gravide var innlagt på grunn av covid-19 eller på grunn av andre komplikasjoner i svangerskapet. I tillegg var det store forskjeller i underliggende sykdommer blant gravide med (f.eks. 4,7 % diabetes) og uten (1,4 % diabetes) covid-19).

I Norge har det vært få gravide med alvorlig covid-19 sykdom. Medisinsk Fødselsregister iverksatte en utvidet datainnsamling til MFR om gravide med covid-19 som legges inn i sykehus fra mars 2020. Resultater fra denne overvåkningen er publisert flere ganger, sist i april 21 som ledd i offentliggjøring av MFR statistikk for 2020.
https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/mfr/2020-tallene-fra-medisinsk-fodselsregister/#utvidet-datainnsamling-av-gravide-med-covid19

Det er også publisert populasjonsbaserte nordiske resultater fra første bølge av pandemien, disse viser lav risiko for innleggelse på grunn av covid-19 hos gravide i Danmark, Finland, Island og Norge, risiko var høyere i Sverige og da tilsvarende funn fra Italia og UK i samme periode. https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/aogs.14160