D-dimer som stand-alone-test?

Mistanke om dyp venetrombose (DVT) er en vanlig problemstilling og er en diagnostisk utfordring for både innleggende lege og akuttavdelingen på sykehuset. Flere strategier for å utelukke DVT er foreslått. I en norsk studie fra Østfold sykehus har man undersøkt om D-dimer på en sikker og effektiv måte som en stand-alone-test kan utelukke DVT sammenlignet med strategier som involverer Wells score og aldersjustert D-dimer¹.

Pasienter henvist til sykehuset med mistanke om DVT ble inkludert i studien. STA-Liatest D-Di PLUS D-dimer (en ny D-dimer test) ble analysert for alle pasientene. Pasienter med D-dimer ≥0.5 μg/mL ble henvist til kompresjons ultralyd. Hos pasienter med D-dimer <0.5 μg/mL ble det ikke gjort ytterligere undersøkelser, og det ble ikke gitt antikoagulasjon. Pasientene ble fulgt i tre måneder med henblikk på utvikling av venøs tromboemboli.

Av 913 inkluderte pasienter hadde 298 (33 prosent) negativ D-dimer. 173 pasienter ble diagnostisert med DVT ved ankomst. Én av de 298 pasientene hadde DVT på tross av negativ D-dimer, noe som gir et feilslag på 0,3 prosent (eller sensitivitet på 99,7 prosent). Ved også å gjøre en modifisert Wells score ville feilslaget blitt 0,0 prosent, men det ville krevd 87 flere ultralydundersøkelser. Aldersjustert D-dimer som stand-alone-test ville krevd 80 færre ultralydundersøkelser enn fixed D-dimer som stand-alone-test med et feilslag på 1,6 prosent.

Forskerne konkluderer at en negativ høy-sensitivitets D-dimer på en sikker måte utelukker DVT i en populasjon av pasienter fra primærhelsetjenesten, og at færre ultralydundersøkelser behøver å utføres sammenlignet med om D-dimer kombineres med Wells score. Forskerne tar forbehold om at denne stand-alone aldersjusterte D-dimer testen behøver ytterligere utprøving i prospektive studier.