Intervju

- Det er godt dokumentert at livmorhalsprogrammet forebygger kreft

- Vi må få flere kvinner til å delta i screeningprogrammet. Det vil være det mest effektive tiltak for å forebygge livmorhalskreft enda bedre. Det er derfor viktig at det ikke skapes tvil om at livmorhalsprogrammet forebygger kreft, sier leder av livmorhalsprogrammet Ameli Tropé. Hun er kritisk til at Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Sjukehuset i Ålesund bruker en ny test til å kvalitetssikre celleprøver uten at denne testen er evaluert til formålet, eller mot andre  metoder.

Temaside om Korona

I Norge anbefales det at kvinner i alderen mellom 25 og 69 år deltar i screeningprogrammet for livmorhalskreft. Prøven kan avdekke forstadier til livmorhalskreft, som kan behandles og dermed forhindre at kreft oppstår.

I et intervju med NHI.no, sier overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Sveinung Sørbye, at alle kvinner bør få tilbud om å kvalitetssikre celleprøven som en del av Livmorhalsprogrammet. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Sjukehuset i Ålesund har innført nettopp dette som fast rutine: restmaterialet fra celleprøven sendes til HPV mRNA testing for HPV type 16, 18 og 45.

Les intervjuet med Sveinung Sørbye her

Overlege og leder av livmorhalsprogrammet Ameli Tropé ved Kreftregisteret ønsker å kommentere praksisen ved sykehusene i Nord-Norge og Ålesund.

- Livmorhalsprogrammet jobber kontinuerlig med å forbedre screeningprogrammet, men vi er uenig i at det skal tas i bruk en test som ikke er validert til det formålet det brukes til, slik praksisen er utviklet ved UNN og Sjukehuset i Ålesund, sier hun.

Tropé mener bildet av situasjonen slik det kom fram i intervjuet, ikke stemmer, og at man må se på trender over tid og ikke enkelte år for å få et riktig bilde.

- Statistikken viser at antall tilfeller at livmorhalskreft holder seg på det jevne. Det var en økning både i 2014 og 2018, men over tid er det ingen økning viser en fersk studie1. Uten livmorhalsprogrammet hadde vi hatt tre ganger så mange tilfeller av livmorhalskreft i Norge, sier hun.

Mer HPV i samfunnet

Tropé understreker at det over tid har vært en betydelig økning i antall oppdagede celleforandringer for de aldersgrupper som ikke er vaksinert i Norge. Det er flere årsaker til det: Det er mer smitte av HPV i samfunnet. I tillegg undersøkes kvinner med en ny og bedre måte å ta celleprøver på, HPV-test er innført til kvinner med lavgradige forandringer og implementeres nå for kvinner eldre enn 34 år.

- I tillegg er det nå flere kvinner som tar livmorhalsprøve, noe som er en viktig og positiv utvikling.

- Jo mer vi leter, jo mer finner vi, sier hun.

Screeningprogrammet skal altså forebygge livmorhalskreft – og helst få forekomsten av livmorhalskreft enda mer ned, til tross for at bakgrunnsrisikoen nå øker med mer HPV-smitte i den delen av befolkningen som ikke er vaksinert.
- Vi må fortsette å jobbe med å få kvinner til å delta. At kvinner vaksineres og screenes forebygger livmorhalskreft best. Kvinnene må komme og sjekke seg, sier Tropé.

For de yngste kvinnene mellom 25 og 39 år viser statistikken dette: av 10 000 normale celleprøver, er det to som utvikler kreft innen 3 år.
Tropé mener at man skal føle seg trygg hvis man har fått beskjed om at man har en normal celleprøve, og understreker at kvaliteten i den undersøkelsen er bedre nå enn det var i 2014.

- Det gjelder å få kvinnene til å delta i programmet og forebygge mest mulig. Og man kan, som Sveinung Sørbye understreker, alltid ha bedre kvalitetssikring.

Men Tropé mener altså at testen UNN og Sjukehuset i Ålesund bruker til å kvalitetssikre celleprøvene (HPV mRNA testing for HPV type 16, 18 og 45) må evalueres og valideres gjennom solide studier før den eventuelt kan bli en del av det organiserte screeningprogrammet.

Neste side