KvalitetssjekkI en oversiktsartikkel i Diabetologia gir forfatterne en oppdatering på endringer som skjer ved diabetes type 1 og diabetes type 2 blant barn1.
Type 1-diabetes er karakterisert ved insulinmangel og antas å skyldes en utløsende miljøfaktor som skaper en autoimmun respons i betacellene i pankreas hos genetisk disponerte individer. Type 2-diabetes blant barn og unge derimot, er karakterisert ved insulinresistens etterfulgt av varierende grader av betacelle svikt. Mens 10-20 prosent av individene med type 1-diabetes har et familiemedlem med type 1-diabetes, så har mer enn 90 prosent av unge mennesker med type 2-diabetes en slektning med type 2-diabetes2.
Både genetiske og miljømessige faktorer antas å bidra til risikoen for type 1- og type 2-diabetes. Virusinfeksjoner, kost, eksponering for maternell diabetes i svangerskapet, endokrine forstyrrelser og fedme har blitt forbundet med diabetes, sistnevnte først og fremst til type 2-diabetes3.
Forfatterne viser til at pediatrisk diabetes øker i forekomst. Årsinsidensen i USA av type 2-diabetes blant barn og unge er nå 4.8 prosent4. Også insidensen av type 1-diabetes blant barn og unge øker verden over med 1-3 prosent per år5. Ettersom forekomsten av fedme fortsetter å øke blant unge, er det å skille mellom diabetes type 1 og 2 stadig vanskeligere, men det er avgjørende for å optimalisere behandlingen, forberede seg på mulige komplikasjoner og forutse sykdomsrisiko. Nye behandlinger er på vei, målet er å oppnå glykemisk kontroll, begrense vektøkningen, bedre livskvaliteten og redusere komorbide tilstander1.
Siden overvekt og fedme nå er prevalent blant barn, er screening på autoantistoffer tidlig i forløpet viktig for å differensiere mellom type 1- og type 2-diabetes6. Sammenlignet med type 1-diabetes, har unge mennesker med type 2-diabetes høyere forekomst av diabetisk nefropati, retinopati, perifer nevropati, arteriell stivhet og hypertensjon1. Nye medisiner og teknologi for å håndtere type 1 er under utprøving7-8, samt studier på forebygging og forsinket start av type 1-diabetes1. Selv om effektive medisiner for håndtering av type 2-diabetes er tilgjengelig for voksne, som GLP-1-agonister og SGLT2-hemmere, så mangler det data om bruken av disse medikamentene blant yngre pasienter med type 2-diabetes.
Kilder
Referanser
- Shah AS, Nadeau KJ. The changing face of paediatric diabetes. Diabetologia, 2020; 63: 683–691. link.springer.com
- Copeland KC, Zeitler P, Geffner M et al. Characteristics of adolescents and youth with recent-onset type 2 diabetes: the TODAY cohort at baseline. J Clin Endocrinol Metab, 2011; 96:159–167. academic.oup.com
- Dabelea D, Mayer-Davis EJ, Saydah S et al. Prevalence of type 1 and type 2 diabetes among children and adolescents from 2001 to 2009. JAMA, 2014; 311:1778–1786.
- Mayer-Davis EJ, Lawrence JM, Dabelea D et al. Incidence trends of type 1 and type 2 diabetes among youths, 2002-2012. N Engl J Med, 2017; 376: 1419–1429.
- Stanescu DE, Lord K, Lipman TH. The epidemiology of type 1 diabetes in children. Endocrinol Metab Clin N Am, 2012; 41: 679–694.
- Klingensmith GJ, Pyle L, Arslanian S et al. The presence of GAD and IA-2 antibodies in youth with a type 2 diabetes phenotype: results from the TODAY study. Diabetes Care, 2010; 33(9): 1970–1975.
- Rege NK, Phillips NFB, Weiss MA. Development of glucose-responsive ‘smart’ insulin systems. Curr Opin Endocrinol Diabetes Obes, 2017; 24: 267–278.
- Geho WB, Geho HC, Lau JR, Gana TJ. Hepatic-directed vesicle insulin: a review of formulation development and preclinical evaluation. J Diabetes Sci Technol, 2009; 3(6): 1451–1459.
