Nyhetsartikkel

Diklofenak øker kardiovaskulær risiko

NSAIDs kan ha en uheldig effekt på kardiovaskulær risiko. En stor dansk studie har sett på effektene av diklofenak.

I en stor dansk studie ble risikoen ved bruk av diklofenak vurdert1. Studien inkluderte 1.370.832 personer som hadde startet med diklofenak, 3.898.454 som hadde startet med ibuprofen, 291.490 som hadde startet med naproxen, 764.781 som hadde startet med paracetamol og 1.303.209 som ikke tok noen medisiner.

Forskerne fant at risikoen for kardiovaskulær sykdom blant de som startet med diklofenak, var økt 50% sammenlignet med ingen bruk av NSAID. Sammenlignet med paracetamol eller ibuprofen var risikoøkningen 20%, og sammenlignet med naproxen var den 30%.

Selv personer som tok lave doser med diklofenak, hadde økt risiko for atrieflimmer/flutter, iskemisk hjerneslag, hjertesvikt, hjerteinfarkt og hjertedød sammenlignet med de som ikke inntok medisiner. De med høyest basisrisiko hadde den høyeste absolutte risiko.

Blant diklofenak-brukerne var risikoen for øvre gastrointestinal blødning etter 30 dager 4,5 ganger høyere enn blant dem som ikke brukte medisiner og 2,5 ganger høyere sammenlignet med de som brukte ibuprofen eller paracetamol. Risikoen for gastrointestinal blødning med naproxen var den samme som for diklofenak.

Konklusjonen til de danske forskerne var at diklofenak er forbundet med en økning i kardiovaskulær risiko sammenlignet med paracetamol eller andre NSAIDs, eller bruk av ingen medisiner.

Det er viktig å minne oss selv om hva en relativ risikoøkning på 50% innebærer. Dersom basisrisikoen for kardiovaskulær sykdom er 5%, så betyr en relativ risikoøkning på 50% at risikoen for det enkelte individ øker til 7,5%.

COX-1 og COX-2

COX-2 blokkerer inflammatoriske prostaglandiner i artritiske ledd og reduserer smerte og hevelse. Men COX-2 finnes også i karveggene der COX-2 enzymene lager kjemikalier som minsker sjansen for at blodplater fester seg til innsiden av blodkaret. Derfor, å blokke COX-2 i endotelet fører til mer trombedannelse og flere kardiovaskulære hendelser2.

COX-1 finnes inne i blodplater der de danner tromboksan som får blodplater til å klumpe seg. Så ved å blokkere COX-1, reduseres tilbøyeligheten til trombedannelse. Det er slik aspirin virker.

De tradisjonelle NSAIDs blokkerer både COX-1 og COX-2. Når et NSAID blokkerer COX-2 i karveggen, er det uheldig, mens blokkeringen av COX-1 er gunstig. Totalt sett balanserer dette seg ut og en ser ingen økning i trombedannelse og derfor heller ingen økning i kardiovaskulære hendelser.

Imidlertid, dette forutsetter at NSAIDs blokkerer COX-1 og COX-2 likt, noe som dessverre ikke alltid er tilfelle. Diklofenak blokkerer COX-2 mer enn COX-1. Ubalansen går i feil retning, det dannes flere tromber og det oppstår flere kardiovaskulære hendelser. Naproxen og ibuprofen blokkerer mer COX-1 enn COX-2, derfor utløser ikke de flere tromber eller kardiovaskulære hendelser. Det er forklaringen på at diklofenak kommer dårligere ut i denne studien.

Kilder

Referanser

  1. Schmidt Morten, Sørensen Henrik Toft, Pedersen Lars. Diclofenac use and cardiovascular risks: series of nationwide cohort studies BMJ 2018; 362 :k3426
  2. Practice Update. Diclofenac associated with increased cardiovascular risk. September 12, 2018. www.practiceupdate.com