Informasjon

Dobling av henvisningsfrekvens i USA

Leger henviser pasienter til andre leger fordi de ikke har kompetanse eller ressurser til å hjelpe pasienten. Hvor ofte og når bør legen henvise?

[imported]

Hopp til innhold

I perioden 1999-2009 økte andelen legekonsultasjoner som resulterte i videre henvisning fra 4,8 % til 9,3 %, i følge denne artikkelen publisert i Archives of Internal Medicine1. Dette innebærer en 94 % økning av andelen som henvises, og en økning i absolutt antall henvisninger fra 41 millioner i 1999 til 105 millioner i 2009 (159 %).

Bakgrunn

Henvisninger fra lege til lege er en sentral kvalitet i moderne medisin. Men det finnes ingen definisjoner eller mål for hva som er en adekvat henvisning, og det finnes heller ingen definisjoner av riktig henvisningsfrekvens. Man antar at det forekommer både underforbruk og overforbruk av henvisninger. Det er en generell oppfatning at økende grad av henvisninger generelt fører til økte totalutgifter i helsevesenet, også dersom man korrigerer for eventuell bedring av helse med mer avansert behandling.

Metode

Data i studien er hentet fra nasjonale registre for legepraksis utenfor sykehus (NAMCS) , og for poliklinisk aktivitet ved sykehus (NHAMCS). Det er brukt sofistikerte metoder for å velge ut statistisk representative utvalg av praksiser og leger, og deretter utført detaljerte registreringer av konsultasjoner i definerte perioder. Til sammen ble det registrert data fra 845 243 konsultasjoner fra perioden 1993-2009, med hovedfokus på analyse av perioden 1999-2009.

Legene ble inndelt i 3 kategorier: (1) Primærhelsetjeneste, som inkluderer allmennpraksis og spesialister i indremedisin eller pediatri uten subspesialisering, og (2) spesialisthelsetjeneste utenfor sykehus og (3) spesialister ved sykehuspoliklinikker.

Resultater

Sannsynligheten for at en legekonsultasjon førte til henvisning til en annen lege økte fra 4,8 % i 1999 til 9,3 % i 2009. I samme perioden økte antall legekonsultasjoner totalt fra 3040 til 3720 per 1000 personer årlig. Summert gir dette en 159 % økning av antall henvisninger. Økningen i antall henvisninger var sammenlignbar mellom legegruppene: Primærhelsetjeneste fra 5,8-9,9 %, private spesialister fra 2,9-7,3 % og sykehuspoliklinikker fra 9,0-16,6 %.

Diskusjon

Forfatterne gir selv sine tolkninger av resultatene: Økt kompleksitet av medisinsk diagnose og behandling fører til økt spesialisering. Økt antall oppgaver i den enkelte konsultasjonen uten økte tidsrammer, fører til økt behov for henvisning. Et økende antall spesialister gjør også terskelen lavere. I tillegg finner de at leger med eierskap i egen praksis, og leger med forsikringsavtaler med innsatsstyrt behandling, henviser mindre enn gjennomsnittet.

Overført til dagsaktuelle norske forhold med samhandlingsreform og fastlegeforskrift er dette gode argumenter for å satse på en faglig sterk og fokusert primærhelsetjeneste.

Kilder

Referanser

  1. Barnett ML, Song Z, Landon BE. Trends in physician referrals in the United States, 1999-2009. Arch Intern Med 2012; 172: 163-70.