Nyhetsartikkel

Dyp hjernestimulering ved Tourette syndrom

Kognitiv atferdsterapi og farmakologiske intervensjoner hjelper de fleste pasienter med Tourette syndrom, men en liten andel responderer ikke og kan være kandidater for dyp hjernestimulering.

Tourette syndrom er en utviklingsforstyrrelse i nervesystemet karakterisert ved kroniske tics med spontane ufrivillige bevegelser og vokale utbrudd. Symptomene starter gjerne i 5-7 årsalderen. Nærmere 90 prosent av pasienter med Tourette har en eller flere komorbide nevropsykiatriske forstyrrelser, som tvangslidelse, ADHD, depresjon og angst1. Den konvensjonelle behandlingen av tilstanden er kognitiv atferdsterapi + eventuelt medikamentell behandling2, men noen pasienter responderer ikke.

Kliniske eksperimenter og små studier har vist at dyp hjernestimulering med implantasjon av elektroder i ulike områder av hjernen kan være effektiv behandling av tics og liknende tilstander i utvalgte tilfeller av alvorlig, behandlingsrefraktær Tourette syndrom. Klinisk respons varierer mellom pasientene, noe som kan tilskrives forskjeller i hvilke nevroanatomiske regioner som har blitt stimulert. Dyp hjernestimulering har på verdensbasis blitt utført på over 150 pasienter siden det første tilfellet ble rapportert i 1999.

Det er ingen konsensus om hvor det optimale stimuleringsområdet er, og store studier mangler i denne populasjonen. Forfatterne av den aktuelle studien brukte et stort internasjonalt register og database for å samle data på utfall og sammenholde det med hvilke områder av hjernen som ble stimulert3.

Retrospektive kliniske data og bildeopptak ble samlet inn fra 13 ulike sentra med totalt 110 pasienter. De hyppigst brukte implantasjonsområdene var sentromediale thalamus (n=51) og globus pallidus internus (n=47).

Resultatene viste at tics og tvangslidelse bedret seg signifikant over tid, og det var ingen signifikante forskjeller vedrørende lokaliseringen av målområdet i hjernen. Ved avslutningen av studien hadde henholdsvis 47 prosent og 21 prosent bedring av skåre ved de standardiserte testene YGTSS og Y-BOCS. Mediantiden til å nå 40 prosent bedring i tics var 13 måneder, og det var ingen signifikante forskjeller i forhold til lokalisering av implantatet, tilstedeværelse av tvangslidelse eller alder ved implantasjonen. Det var signifikante forskjeller mellom pasientene i forhold til respons relatert til spesifikk fordeling av volum av vev som ble aktivert rundt implantatet.

Resultatene indikerer at dyp hjernestimulering kan forbedre tics og tvangslidelse, forbedringen kan komme over flere måneder og valg av stimuleringsområde predikerer ikke respons. Studien gir viktige oppdateringer vedrørende bruken av dyp hjernestimulering i behandlingen av Tourette syndrom.

Kilder

Referanser

  1. Groth C , Mol Debes N , Rask CU , et al . Course of Tourette syndrome and comorbidities in a large prospective clinical study. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2017;56:304–12. doi:10.1016/j.jaac.2017.01.010 DOI
  2. Quezada J , Coffman KA . Current approaches and new developments in the pharmacological management of Tourette syndrome. CNS Drugs 2018;32:33–45. doi:10.1007/s40263-017-0486-0 DOI
  3. Johnson KA, Fletcher PT, Servello D, et al. Image-based analysis and long-term clinical outcomes of deep brain stimulation for Tourette syndrome: a multisite study. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry 2019;90:1078-1090 . jnnp.bmj.com