Effekt av PAI på kroppsvekt - data fra HUNT-studien

I en artikkel i The Lancet presenteres resultater fra HUNT-studien i Trøndelag relatert til overvekt¹. Om bakgrunnen for studien skriver forfatterne at antallet personer med fedme har tredoblet seg over de siste 50 årene². Overvekt bidro til 4.7 millioner dødsfall på verdensbasis i 2017 og utgjør et folkehelseproblem³. Overvekt skyldes en ubalanse mellom energiinntak og -forbruk. Oppfordringen til befolkningen er derfor å begrense energiinntaket og drive med regelmessig fysisk aktivitet. Nåværende retningslinjer for voksne anbefaler 150 til 300 minutter ukentlig med moderat fysisk aktivitet, eller 75 til 150 ukentlige minutter med kraftig eller intens fysisk aktivitet, eller en kombinasjon av begge⁴. Imidlertid, hva som er sterk fysisk aktivitet avhenger også av hvor godt trent en person er, vedkommendes kardiorespiratoriske fitness (CRF) og personens vekt. Derfor bør man justere for disse faktorene ved å beregne en relativ intensitet av fysisk aktivitet for det enkelte individ når man fastsetter aktivitetsmålene for disse personene⁵.

Det er utviklet en aktivitetsmåler, Personlig Aktivitets Intelligens (PAI), basert på mekanistiske interaksjoner mellom fysisk aktivitet og CRF^6-7. Måleren beregner den relative intensiteten av den fysiske aktiviteten og monitorering av hjertefrekvensen. PAI-algoritmen tar utgangspunkt i vedkommendes personlige puls og gir personen et enkelt tall som forteller hvor aktiv vedkommende må være i løpet av ei uke for å ha større sjanse for å leve et lengre og sunnere liv. For at det skal bli lettere å forstå, er det satt en skala fra 0 til 100 PAI, der 100 PAI er det som gir best helsegevinst⁸.

PAI-skår kan oppnås ved å utføre ulike former for fysisk aktivitet med varierende intensitet så lenge hjertefrekvensen er høyere enn hvilepulsen. En ukentlig PAI-skår på 0 betyr inaktivitet, mens en ukentlig PAI-skår på ≥100 er forbundet med lavere risiko for død av alle årsaker og kardiovaskulær sykdom både i den generelle befolkningen, blant de med kardiovaskulær sykdom og i subgruppe analyser av de med overvekt og fedme.

I den aktuelle studien undersøkte man prospektivt om PAI var forbundet med lavere vektøkning i en frisk befolkning.

Studien bestod av 85 243 deltakere som hadde deltatt i minst én av HUNT-studiene (HUNT1: 1984-86, HUNT2: 1995-97, og HUNT3: 2006-08). Spørreskjema ble brukt til å estimere PAI.

Sammenlignet med HUNT1 var kroppsvekten i HUNT3 henholdsvis 8.6 og 6.7 kg høyere for menn og kvinner, men den var lavere blant de med PAI ≥200 i HUNT3. For begge kjønn var en forandring fra inaktiv (0 PAI) ved HUNT1 til ≥100 ukentlig PAI-skår ved HUNT2 og HUNT3, og en ≥100 PAI-skår ved alle tre HUNT-studiene forbundet med lavere vektøkning sammenlignet med referansegruppen.

Ifølge forfatterne er det å oppnå en høy PAI over tid en nyttig metode til å begrense vektøkningen i en befolkning uten kardiovaskulær sykdom.