Effekter av lengre familiemåltider

Lavt inntak av frukt og grønnsaker øker risikoen for kroniske ikke-smittsomme sykdommer¹. Likevel spiser barn over hele verden betydelig mindre frukt og grønnsaker enn den anbefalte mengden². Familiemåltider er sentrale i barnas ernæring, med omtrent to tredjedeler av kaloriinntaket deres fra mat tilberedt hjemme³ og de fleste måltider spises i familiesammenheng⁴. Familiemåltider bidrar således til å forme barnas matvalg og preferanser⁵.

En metaanalyse av observasjonsstudier identifiserte flere komponenter i familiens måltider som var assosiert med bedre ernæringshelse hos barn⁶. En lengre måltidsvarighet var det mest fordelaktige. Dette funnet kan virke fornuftstridig med tanke på at lengre måltider rapporteres å være assosiert med større matinntak⁷.

Formålet med denne tyske randomiserte studien publisert i JAMA Network Open⁸ var å undersøke hvilken effekt det hadde å forlenge varigheten av familiemåltider på inntaket av frukt og grønnsaker blant barna.

Inkludert i forsøket var barn i alderen 6 til 11 år som ikke fulgte en spesiell diett eller hadde matallergier, og voksne foreldre som fungerte som ernæringsmessig portvakt i husholdningen (dvs. de var det familiemedlemmet som var ansvarlig for minst halvparten av matplanleggingen og forberedelse). Det var en crossover studie der alle deltakerne gjennomførte begge typer måltid: kontrollsituasjonen, definert som vanlig familiemåltidsvarighet, og intervensjon, definert som 50 prosent lengre måltidsvarighet - som viste seg å være 10 minutter lengre i gjennomsnitt. Deltakerne ble randomisert til måltidsvarigheten de fullførte først. 

Deltakerne hadde 2 gratis kveldsmåltider under forskjellige forhold. I kontrollsituasjonen, eller vanlig tilstand, spiste hver familie i samme tidsrom som den rapporterte vanlige måltidsvarigheten. I intervensjon eller lengre tilstand hadde hver familie 50 prosent mer tid til å spise enn den rapporterte vanlige måltidsvarigheten.

Resultatene viste at sammenlignet med normal måltidslengde, var 50 prosent lengre enn normal måltidslengde assosiert med økt frukt- og grønnsaksinntak hos barn. Det var også økt vannforbruk og økt metthetsfølelse i gruppen med lengre måltider. Gjennomsnittlig økning i måltidslengde var 10 minutter.

Klinikere som jobber med familier som har barn som sliter med å konsumere anbefalte mengder frukt og grønnsaker, kan vurdere å gi pasienter råd om å prøve denne lavrisiko-intervensjonen med lengre måltidslengde. Selv om denne studien totalt sett var liten, fant den en positiv effekt med denne intervensjonen, og gitt den ekstremt lave risikoen, kunne familier dra nytte av det.