Informasjon

Ekkokardiografi hos friske?

Ekkokardiografi er den dominerende metoden for å oppdage strukturelle feil ved hjertet. I Tromsøundersøkelsen har man studert nytten av screening med ekkokardiografi.

Bakgrunn

Helsevesenet møter et stadig større press fra friske som ønsker avanserte helseundersøkelser. Plutselige dødsfall hos unge idrettsutøvere, eller hos tilsynelatende friske eldre personer, utløser diskusjoner om forebyggende undersøkelser. Ekko-kardiografi er den dominerende metoden for å påvise strukturelle feil ved hjertemuskelen, hjerteklaffene eller ved strømningsforhold i hjertet. Denne studien fra Tromsø, publisert i JAMA – har undersøkt effekten av screening med ekkokardiografi1.

Materiale og metode

Studien er en del av Tromsøundersøkelsen, en prospektive kohort studie som ble startet i 1974. I den aktuelle studien ble det inkludert 6861 personer som ble randomisert til screening med ekkokardiografi eller til kontrollgruppe. Det primære endepunktet var død av enhver årsak. Sekundære endepunkter var plutselig død, død av hjertesykdom, eller forekomst av hjerteinfarkt eller hjerneslag. Gjennomsnittsalder ved inklusjon var 60 år i begge gruppene. Oppfølgingstiden var 15 år, eller til død eller ev. utflytting. Analysene ble foretatt «as treated» - og ikke etter «intention to treat» - fordi randomiseringskoden ikke ble lagret.

Resultater

Etter 15 års oppfølging var dødeligheten lik i gruppene, 26,9% i screenet gruppe og 27,6% i kontrollgruppen. Det ble heller ikke funnet statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene for noen av de sekundære endepunktene. Man kunne heller ikke påvise noen effekt av screening for subgrupper i materialet med hypertensjon, diabetes eller økt hjerte-kar risiko. For pasienter med anamnese på hjerteinfarkt før fylte 60 år hos førstegrads slektninger, ble det funnet en grensesignifikant absolutt forskjell på 4,7%, som gir NNT på 21 – 21 personer må screenes for å spare ett dødsfall etter 15 år.

Diskusjon

Studien gir klar støtte til gjeldende retningslinjer som ikke anbefaler screening med ekkokardiografi til friske personer, og heller ikke til friske personer med økt risiko for hjerte-kar sykdom. Styrker ved studien er prospektiv design, randomisering og lang og grundig oppfølging. Studien svekkes noe ved at randomiseringen muligens ikke var perfekt, og at det av den grunn ikke var mulig å analysere resultatene i forhold til hvilken gruppe man opprinnelig ble randomisert til. Den ikke optimale randomiseringen viser seg blant annet ved ulik kjønnsfordeling mellom gruppene. Forfatterne mener at den påviste nytteeffekten i gruppen med tidlig hjerteinfarkt i nær slekt, mest sannsynlig er en statistisk tilfeldighet. Nye studier er nødvendig for å avklare det punktet.

Kilder

Referanser

  1. Lindekleiv H, Løchen M-L, Mathiesen EB, et al. Echocardiographic screening of the general population and long term survival. JAMA Intern Med doi:10/1001/jamainternmed.2013.8412.