Nyhetsartikkel

En antiandrogen krem mot ansiktsakne

Lite nytt har skjedd innenfor behandlingen av akne på mange år. Kanskje kan et nytt behandlingsprinsipp innebære et viktig tilskudd til behandlingen?

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Akne er blant de mest prevalente sykdommer i verden og rammer mer enn 640 millioner mennesker globalt1. Tilstanden debuterer som regel i forbindelse med puberteten, og ca. 85 prosent av ungdommer og unge voksne i alderen 12 til 25 år får akne2. Hos mange fortsetter akne også i voksen alder. Det har vært få nye terapeutiske innovasjoner i behandlingen av akne de senere år, og ingen nye virkningsmekanismer er introdusert på mange år.

Akne er en multifaktoriell tilstand karakterisert ved overdreven sebum produksjon, epitelial hyperkeratinisering, kolonisering av hårkjertlene med Cutibacterium acnes og inflammasjon3. Dagens førstelinjebehandling består i benzoylperoksid, lokale retinoider og lokale eller perorale antibiotika. Antibiotikaresistens ved akne er en bekymring. Peroralt isotretinoin kan ha betenkelige bivirkninger og må brukes med forsiktighet av kvinner grunnet kjent teratogenisitet.

Androgenstimulering av talgkjertlene har vært en kjent patofysiologisk faktor ved akne. Frem til nå har det vært få tilgjengelige medikamenter med antiandrogen effekt bortsett fra spironolakton og p-piller (Diane). Clascoteron, en androgen reseptor antagonist med høy affinitet, er tidligere vist å være effektivt, godt tolerert og trygt å bruke lokalt4. Antatt virkning er en konkurrerende binding til androgenreseptorene, noe som hemmer stimuleringen av sebocyttene som er indusert av dyhydrotestosteron. Det medfører nedsatt androgen-regulert lipid syntese, redusert produksjon av inflammatoriske cytokiner i sebocyttene og dermed mindre akne.

Resultatene av to dobbelt blinde, randomiserte, kontrollerte fase 3 studier er publisert i JAMA Dermatology5. Kontrollpreparatet som clascoteron ble sammenlignet med, var vehikkelet, det vil si den indifferente kremen som den aktive substansen var løst opp i. Studien pågikk over 12 uker. De inkluderte var pasienter med moderat til betydelig ansiktsakne som var 9 år eller eldre. Totalt deltok 1440 pasienter med medianalder 18 år, 60 prosent var kvinner.

Clascoteron 1% krem påført to ganger daglig viste seg markant bedre enn vehikkel-kremen. Det var ingen systemiske effekter, og det lokale midlet ble godt tolerert, noe ansiktsrødme var den vanligste bivirkningen. Flere studier behøves for å fastslå om denne nye medikamentelle behandlingen er et nyttig tilskudd til dagens akneterapi.

Clascoteron er per mai 2020 ikke tilgjengelig i Norge.

Kilder

Referanser

  1. Vos T, Flaxman AD, Naghavi M, et al. Years lived with disability (YLDs) for 1160 sequelae of 289 diseases and injuries 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012;380(9859):2163-2196. PubMed
  2. Lynn DD, Umari T, Dunnick CA, Dellavalle RP. The epidemiology of acne vulgaris in late adolescence. Adolesc Health Med Ther. 2016;7:13-25. PubMed
  3. Moradi Tuchayi S, Makrantonaki E, Ganceviciene R, et al. Acne vulgaris. Nat Rev Dis Primers. 2015;1:15029.
  4. Rosette C, Agan FJ, Mazzetti A, et al. Cortexolone 17α-propionate (clascoterone) is a novel androgen receptor antagonist that inhibits production of lipids and inflammatory cytokines from sebocytes in vitro. J Drugs Dermatol. 2019;18(5):412-418.
  5. Hebert A, Thiboutot D, Gold LS, et al. Efficacy and Safety of Topical Clascoterone Cream, 1%, for Treatment in Patients With Facial Acne. Two Phase 3 Randomized Clinical Trials. JAMA Dermatol. Published online April 22, 2020. jamanetwork.com