KvalitetssjekkAktuelle terapeutiske midler mot Alzheimers sykdom forbedrer symptomene midlertidig, men endrer ikke det underliggende sykdomsforløpet1-2. Noen studier tyder på at amyloidfjerning bremser sykdomsprogresjonen3.
Akkumulering av løselig og uløselig aggregert amyloid-beta (Aβ) kan initiere eller potensere patologiske prosesser ved Alzheimers sykdom. Lecanemab, et humanisert IgG1 monoklonalt antistoff som binder seg med høy affinitet til Aβ-løselige protofibriller, testes nå ut hos personer med tidlig Alzheimers sykdom.
I den aktuelle fase 3-studien publisert i New England Journal of Medicine4 ble pasienter i alderen 50 til 90 år med tidlige tegn på Alzheimers sykdom (mild kognitiv svekkelse) og som hadde funn av amyloid ved PET-undersøkelse og testing av cerebrospinalvæsken, inkludert. De ble randomisert til behandling med lecanemab intravenøst 10 mg/kg hver 2. uke eller placebo. Det primære utfallsmålet var endringer i det validerte skårskjemaet the Clinical Dementia Rating–Sum of Boxes (CDR-SB, range 0-18 poeng, der høyere poengsum indikerer større svekkelse). Studien pågikk i 18 måneder.
Totalt inngikk 1795 pasienter i studien. Gjennomsnittlig CDR-SB-skår ved starten av studien var 3,2 for begge gruppene. Endringene var 1,21 med lecanemab og 1,66 med placebo (95% KI -0,67 til -0,23, p<0,001), og forskjellen økte over tid. I en substudie med 698 deltakere var reduksjonen av hjerneamyloid enda større med lecanemab.
26 prosent hadde infusjonsrelaterte reaksjoner på lecanemab.
Forfatterne konkluderer at lekanemab reduserte markører for amyloid ved tidlig Alzheimers sykdom og resulterte i moderat mindre nedgang i mål på kognisjon og funksjon enn placebo etter 18 måneder, men var assosiert med bivirkninger. Lengre studier er berettiget for å bestemme effekten og sikkerheten til lecanemab ved tidlig Alzheimers sykdom.
Funnene blir omtalt som en "game changer" i en kommentarartikkel i Nature5, og det angis tre grunner til dette:
- Lecanemab er den første sykdomsmodifiserende medisinen mot Alzheimers sykdom hvor det er klar dokumentasjon på effekt. Den fjerner Aβ-plakk, endrer andre sykdomsmarkører og minsker den kliniske svekkelsen hos mennesker med mild demens.
- Studien bekrefter hypotesen om at visse Aβ-aggregater er involvert i utviklingen, behandlingen og muligens forebyggingen av Alzheimers sykdom.
- Studien bidrar til å identifisere biomarkører som kan brukes både av forskere og klinikere i oppfølgingen av pasientene.
Kilder
Referanser
- Marasco RA. Current and evolving treatment strategies for the Alzheimer disease continuum. Am J Manag Care. 2020;26(8 Suppl):S167-S176. doi:10.37765/ajmc.2020.88481 DOI
- Long JM, Holtzman DM. Alzheimer Disease: An Update on Pathobiology and Treatment Strategies. Cell. 2019;179(2):312-339. doi:10.1016/j.cell.2019.09.001 DOI
- Avgerinos KI, Ferrucci L, Kapogiannis D. Effects of monoclonal antibodies against amyloid-β on clinical and biomarker outcomes and adverse event risks: A systematic review and meta-analysis of phase III RCTs in Alzheimer's disease. Ageing Res Rev. 2021;68:101339. doi:10.1016/j.arr.2021.101339 DOI
- van Dyck CH, Swanson CJ, Aisen P, et al. Lecanemab in Early Alzheimer's Disease. N Engl J Med. 2023;388(1):9-21. doi:10.1056/NEJMoa2212948 DOI
- Reiman EM. Drug trial for Alzheimer's disease is a game changer. Nature. 2023;615(7950):42-43. doi:10.1038/d41586-023-00393-7 DOI
