Nyhetsartikkel

En mangefasettert intervensjon mot fedme hos barn

Over de siste 30-50 årene har det utviklet seg en fedmeepidemi blant barn. Hva kan gjøres for å snu denne utviklingen? En studie fra Kina gir oppmuntrende resultater.

Fedmepidemien blant barn er et stort folkehelseproblem over hele verden1. I USA ble forekomsten av fedme hos barn tredoblet i perioden fra 1976-1980 til perioden fra 2015 til 20182. I det meste av Europa har fedme blant barn i alderen 5 til 19 år økt raskt fra 1980 til 20163. Før covid-19 pandemien var det studier som tydet på at nivået flatet ut, men redusert fysisk aktivitet og usunn ernæring under pandemien kan se ut til å ha skapt ytterligere økning i forekomst4.

Økende forekomst av overvekt og fedme blant barn har store konsekvenser. Det er forbundet med økt kardiometabolsk risiko i barndommen, nedsatt selvfølelse og livskvalitet i ungdomstiden. Barnefedme fører til fedme i voksen alder med økt risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, søvnapné, ikke-alkoholisk fettleversykdom, type 2-diabetes, nyresykdom og andre sykdommer.

Årsakene til fedme blant barn er komplekse og multifaktorielle og består av sosiale, atferdsmessige, miljø og genetiske faktorer5. Å bekjempe denne komplekse sykdommen og epidemien krever et mangfold av tiltak, samt politiske tiltak som fremmer sunnere mat og økt fysisk aktivitet og som minsker miljøforhold som stimulerer til uhelse6.

I en artikkel i JAMA Pediatrics7 presenteres en studie fra Kina der forskerne gjorde en mangefasettert intervensjon for å forebygge fedme i barneskolen. Studien var en kluster, randomisert, kontrollert studie som ble utført over et skoleår (9 måneder) i 3 sosioøkonomisk atskilte regioner av Kina. 24 skoler ble randomisert til intervensjon eller kontrollgruppe. Totalt inngikkk 1392 barn i alderen 8 til 10 år.

Intervensjonen innebar å fremme sunn kost og fysisk aktivitet, samt tiltak både fra skolene og fra barnas familier for å støtte opp om atferdsendringene hos barna. En smarttelefon app ble brukt til å fremme familiens påvirkning på barna. I kontrollgruppen ble ingen tiltak igangsatt for å fremme atferdsendringer.

Det primære utfallsmålet var endringer i kroppsmasseindeks (BMI). 

Resultatene viste at under intervensjonsperioden gikk gjennomsnittlig BMI ned i intervensjonsgruppen, mens den økte i kontrollgruppen. Det var ingen forskjeller mellom de ulike regionene, kjønn, mors utdanningsnivå og barnas foresatte (foreldre vs ikke-foreldre). Prevalensen av fedme gikk ned med 27 prosent i intervensjonsgruppen mot 5.6 prosent i kontrollgruppen. Intervensjonen forbedret også andre utfall som kosthold, omfang av stillesittende og fysisk aktivitet, og fedmerelatert kunnskap, men den endret ikke fysisk aktivitet med moderat til kraftig intensitet, fysisk form eller blodtrykk. Ingen bivirkninger ble observert under intervensjonen.

Forskerne konkluderer at den multifasetterte intervensjonen reduserte gjennomsnittlig BMI og prevalens av fedme blant barn i barneskolen i sosioøkonomisk atskilte regioner av Kina, noe de mener viser potensialet for nasjonale tiltak.

I en lederkommentar i JAMA Pediatrics1 poengteres viktigheten av å involvere miljøet rundt barna - familie og skole - for å oppnå gode resultater, noe som også er vist i andre studier8-9. Betydningen av foreldrenes rolle fremheves, noe som eksemplifiseres med at de foreldre/barn som brukte smarttelefon-appen mest, noe som indikerer større involvering av foreldrene, hadde den største reduksjonen i BMI, sammenlignet med foreldrene som brukte appen minst.

Lederkommentaren1 påpeker også at resultatene fra denne studien er minst like bra som intensive, individrettede, ressurskrevende intervensjoner5,8, men med langt mindre kostnader.

Kilder

Referanser

  1. Aris IM, Block JP. Childhood Obesity Interventions—Going Beyond the Individual. Editorial. JAMA Pediatr, published November 8, 2021. doi:10.1001/jamapediatrics.2021.4388 DOI
  2. Hales CM, Fryar CD, Carroll MD, Freedman DS, Ogden CL. Trends in obesity and severe obesity prevalence in US youth and adults by sex and age, 2007-2008 to 2015-2016. JAMA. 2018;319(16):1723-1725. doi:10.1001/jama.2018.3060 DOI
  3. Nittari G, Scuri S, Sagaro GG, Petrelli F, Grappasonni I. Epidemiology of obesity in children and adolescents. In: Firstenberg M, ed. Teamwork in Healthcare. IntechOpen; 2020:1-19
  4. Weaver RG, Hunt ET, Armstrong B, et al. COVID-19 leads to accelerated increases in children’s BMI z-score gain: an interrupted time-series study. Am J Prev Med. 2021;61(4):e161-e169. doi:10.1016/j.amepre.2021.04.007 DOI
  5. Gurnani M, Birken C, Hamilton J. Childhood obesity: causes, consequences, and management. Pediatr Clin North Am. 2015;62(4):821-840. doi:10.1016/j.pcl.2015.04.001 DOI
  6. Grossman DC, Bibbins-Domingo K, Curry SJ, et al; US Preventive Services Task Force. Screening for obesity in children and adolescents: US Preventive Services Task Force Recommendation Statement. JAMA. 2017;317(23):2417-2426. doi:10.1001/jama.2017.6803 DOI
  7. Liu Z, Gao P, Gao AY, et al. Use of a multifaceted intervention for prevention of obesity in primary school children in China: a cluster-randomized clinical trial. JAMA Pediatr. Published online November 8, 2021. doi:10.1001/jamapediatrics.2021.4375 DOI
  8. Ells LJ, Rees K, Brown T, et al. Interventions for treating children and adolescents with overweight and obesity: an overview of Cochrane reviews. Int J Obes (Lond). 2018;42(11):1823-1833. doi:10.1038/s41366-018-0230-y DOI
  9. Lambrinou CP, Androutsos O, Karaglani E, et al; Feel4Diabetes-study group. Effective strategies for childhood obesity prevention via school based, family involved interventions: a critical review for the development of the Feel4Diabetes-study school based component. BMC Endocr Disord. 2020;20(suppl 2):52. doi:10.1186/s12902-020-0526-5 DOI