Endovaskulær trombektomi med eller uten intravenøs alteplase ved akutt hjerneslag?

Ved iskemisk hjerneslag forårsaket av okklusjon i en proksimal arterie i fremre kretsløp, er det god dokumentasjon for at intra-arteriell trombektomi utført innen 6 timer fra symptomdebut gitt i tillegg til vanlig behandling, medfører bedre resultater enn vanlig behandling¹. Det foreligger nå studier som viser effekt av trombektomi helt opp til 24 timer etter symptomdebut for utvalgte pasienter².

Endovaskulær behandling har blitt sammenlignet med intravenøs behandling med det trombolytiske midlet alteplase. Det er imidlertid usikkerhet om bruken av alteplase før og under trombektomi hos pasienter med iskemisk slag. Alteplase kan bedre den tidlige reperfusjonen av det iskemiske området, og det kan løse opp gjenværende distale tromber etter endovaskulær trombektomi³. For større, proksimalt lokaliserte tromber kan imidlertid den lytiske effekten av intravenøs alteplase være begrenset, og en delvis lyse kan fragmentere hovedtromben og gjøre at den migrerer distalt, noe som potensielt kan komplisere en endovaskulær trombektomi⁴. Alteplase kan også øke risikoen for hjerneblødning⁵.

Den aktuelle studien ble utført ved 41 akademiske sentre i Kina⁶. Pasienter med akutt iskemisk slag i en større proksimal arterie i den fremre sirkulasjonen ble randomisert til å gjennomgå endovaskulær trombektomi alene eller endovaskulær trombektomi etter forutgående behandling med intravenøs alteplase gitt innen 4.5 timer etter symptomdebut.

Det primære utfallsmålet var en modifisert Rankin skår beregnet etter 90 dager.

656 pasienter ble inkludert i studien. Endovaskulær trombektomi alene ga like gode resultater ("noninferior") som kombinasjonen endovaskulær trombektomi + alteplase (odds ratio 1.07, 95% KI 0.81-1.40) for det primære utfallsmålet. I gruppen som fikk alteplase før trombektomi, var andelen som oppnådde reperfusjon høyere enn i gruppen som kun fikk utført trombektomi, men den totale tiden til rekanalisering så vel som insidensen av hjerneblødning, var ikke signifikant forskjellig mellom de to gruppene.