Nyhetsartikkel

Er alle ortopediske inngrep nyttige?

En studie av en rekke metaanalyser har sammenlignet effekten av ti ulike ortopediske inngrep med ingen eller konservativ behandling.

Temaside om Korona

Det er beregnet at omkring 200 muskelskjelett tilstander har en vesentlig innvirkning på livskvaliteten til millioner av mennesker. Muskelskjelett tilstander er karakterisert ved vedvarende smerter og nedsatt mobilitet, og slike tilstander er vurdert å være den fremste årsaken til global uførhet1. Selv om en rekke muskelskjelett tilstander kan håndteres i primærhelsetjenesten gjennom en kombinasjon av intervensjoner som øvelser, vektreduksjon, fysioterapi, psykologisk terapi og medikamentell behandling, så er det mange pasienter som ikke responderer på konservativ behandling og som behøver spesialistbehandling, kirurgi eller begge2. I Storbritannia utgjør muskelskjelett tilstander mer enn 25 prosent av alle kirurgiske intervensjoner ifølge NHS (National Health Service).

I en studie publisert i British Medical Journal (BMJ)3 var formålet å vurdere den kliniske effekten av vanlige, elektive, ortopediske prosedyrer sammenlignet med ingen behandling, placebo og ikke-operative tilbud - og i hvilken grad disse inngrepene er i tråd med kliniske retningslinjer.

Ti av de vanligste elektive ortopediske inngrepene ble vurdert: 

  • artroskopisk fremre korsbånd rekonstruksjon
  • artroskopisk meniskreparasjon
  • artroskopisk partiell meniskektomi i kneet
  • artroskopisk reparasjon av rotator cuff skade
  • artroskopisk subakromial dekompresjon
  • karpal tunnel dekompresjon
  • dekompresjon av lumbalkolumna
  • fusjon av lumbalkolumna
  • innsetting av total hofteprotese
  • innsetting av total kneprotese

Inklusjonskriteriet var at det forelå metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier (ev. andre studiedesign) som sammenlignet den kliniske effekten av de 10 ortopediske prosedyrene med ingen behandling, placebo eller ikke-operativ behandling.

Utfallsmålene var kvalitet og kvantitet av dokumentasjon på effekten av disse inngrepene, samt sammenligninger med anbefalingene i relevante, nasjonale kliniske retningslinjer.

Resultatene viste at randomiserte, kontrollerte studier dokumenterte at dekompresjon av karpal tunell og total kneleddsprotese var bedre enn ikke-operativ behandling. Det forelå ingen randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet total hofteprotese eller meniskreparasjon med ikke-operativ behandling. Vitenskapelig dokumentasjon for de øvrige seks prosedyrene viste ingen gevinst sammenlignet med ikke-operativ behandling.

Forfatterne anfører at selv om noen inngrep kan være effektive for visse subgrupper, så fant de ikke kvalitetsstudier som dokumenterte at mange vanlige, elektive, ortopediske inngrep var bedre enn ikke-operative tiltak. Likevel, på tross av manglende bevis for effekt av disse inngrepene, så anbefales flere av disse prosedyrene i nasjonale retningslinjer i visse situasjoner.

Kilder

Referanser

  1. GBD 2017 Disease and Injury Incidence and Prevalence Collaborators. Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 354 diseases and injuries for 195 countries and territories, 1990-2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet2018;392:1789-858. doi:10.1016/S0140-6736(18)32279-7. DOI
  2. Hunter DJ, Felson DT. Osteoarthritis. BMJ2006;332:639-42. doi:10.1136/bmj.332.7542.639 DOI
  3. Blom A W, Donovan R L, Beswick A D, Whitehouse M R, Kunutsor S K. Common elective orthopaedic procedures and their clinical effectiveness: umbrella review of level 1 evidence BMJ 2021; 374 :n1511 doi:10.1136/bmj.n1511 DOI