Er Alzheimer type 3-diabetes?

Diabetes og Alzheimers sykdom er forbundet med hverandre på måter som ikke fullt ut er forstått enda¹. Selv om ikke all forskning bekrefter en slik sammenheng, så er det et økende antall studier som tyder på at personer med metabolsk syndrom og diabetes, særlig type 2-diabetes, har høyere risiko for å kunne utvikle Alzheimers demens og annen type demens. Dette gjelder også pasienter uten diabetes, men som har en tendens til forhøyet blodsukker (prediabetes)².

Alzheimers sykdom og metabolsk syndrom er to hyppig forekommende sykelige tilstander i Vesten som har sammenheng med ugunstig kost, livsstil og åreforkalkning. Ny forskning kan tyde på at det metabolske syndrom er en uavhengig risikofaktor for Alzheimers sykdom og en mulig forløper til denne tilstanden³.

Hva kan forklaringen være?

Diabetes kan forårsake en rekke komplikasjoner, spesielt gjelder det skade på blodårene i form av aterosklerose eller åreforkalkning (vaskulære risikofaktorer). Derfor er diabetes en risikofaktor for å utvikle såkalt vaskulær demens. Dette er en type demens som skyldes hjerneskade som følge av redusert eller blokkert blodstrøm til hjernen. Men også risikoen for Alzheimers demens er økt.

Mange mennesker med diabetes har forandringer i hjernen som er typiske for både Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Pågående forskning jakter på å finne en dypere forklaring på sammenhengen mellom Alzheimers og diabetes. En slik sammenheng kan oppstå som et resultat av komplekse måter som type 2-diabetes påvirker hjernens og andre organers evne til å bruke sukker (glukose) og reagere på insulin (hormonet som bringer glukosen inn i cellene og dermed reduserer blodsukkeret).

Diabetes kan også øke risikoen for å utvikle milde kognitive forstyrrelser, en tilstand der mennesker opplever mer tenke- (kognitive) og hukommelsesproblemer enn det som er normalt ved aldring. Lett nedsatt kognisjon kan forutgå eller følge med Alzheimers sykdom og andre typer demens.

Ettersom forskerne undersøker sammenhengene mellom diabetes og Alzheimer, så studerer de også mulige måter å forebygge eller behandle begge sykdommene.

Hvor sterk er sammenhengen?

Et stort antall befolkningsstudier (prospektive kohortstudier) har funnet at pasienter med diabetes har ca. 1,5 til 2 ganger økt risiko for kognitiv svikt og demens senere i livet⁴. Denne sammenhengen er tilstede både for vaskulær demens og Alzheimers sykdom, selv om risikoen er høyere for vaskulær demens. Høye blodsukkerverdier er også forbundet med risiko for kognitiv svekkelse og demens blant personer uten diabetes, noe som retter mistanken mot svekket effekt av insulin, såkalt insulinresistens⁵.

Blant pasienter med diabetes har man registrert at personer med forhøyet langtidsblodsukker (HbA1c), har økt risiko for kognitiv svikt⁶. Imidlertid viste en studie at pasienter som hadde opplevd alvorlig hypoglykemi, altså lavt blodsukker, også hadde økt risiko for demens⁷, så man skal vokte seg for bastant å koble demensutvikling for tett til høyt blodsukker.

Det er heller ikke klart om effektiv behandling av diabetes reduserer risikoen for demens uavhengig av andre tiltak.

Hva kan mekanismen være?

Det skjer en rask økning i studier som peker på at insulinsvikt og insulinresistens kan føre til skader på nervecellene i hjernen (nevrodegenerasjon) av Alzheimer type. Forskningen på dette feltet spriker imidlertid og mye er uavklart om den mulige sammenhengen mellom type 2-diabetes, metabolsk syndrom, overvekt og utvikling av Alzheimers sykdom.

Forskerne følger ulike spor⁸: 

• Insulinresistens i hjernen. Type 2-diabetes forårsaker insulinresistens i hjernen, underskudd på glukose til hjernecellene og kognitiv svikt, men disse effektene er langt fra å være typiske for Alzheimer.
• Insulinliknende vekstfaktor. Utbredte forstyrrelser i hjernens insulin og insulinliknende vekstfaktor gir signaler som representerer tidlige og tiltakende endringer som kan føre til forandringer molekylært, biokjemisk og i nervevevet slik man finner det ved Alzheimers sykdom.
• Insulinfremmende medisiner. I eksperimenter på mus har man vist at hjernediabetes lar seg behandle med legemidler som øker tilgangen på insulin, medisiner som i dag brukes i behandlingen av type 2-diabetes.

Type 3-diabetes

Hjernen til pasienter med Alzheimers sykdom har i studier vist å ha mindre insulin og færre insulinreseptorer sammenlignet med aldersmatchede kontroller, noe som resulterer i nedsatt virkning av insulin, såkalt insulinresistens⁹. Dette kan i sin tur påvirke hjernens energiproduksjon (metabolisme) og kognitive funksjoner, som er de fremste avvikene ved Alzheimers sykdom. Flere forskere mener derfor at Alzheimers sykdom er en nevroendokrin tilstand som likner på type 2-diabetes mellitus og har gitt tilstanden betegnelsen "hjernediabetes" eller type 3-diabetes^10-11.

I økende grad brukes betegnelsen type 3-diabetes om denne mulige sammenhengen mellom metabolsk syndrom, diabetes og Alzheimers sykdom. Enkelte forskere mener at Alzheimers sykdom representerer en form for diabetes som selektivt involverer hjernen og som har molekylære og biokjemiske trekk som overlapper med både type 1-diabetes og type 2-diabetes. Insulin antas å kontrollere frigjøring av signalstoffer (nevrotransmittere) ved synapsene og aktivere signalveier forbundet med læring og langtids hukommelse. Reduserte insulinmengder kan være medvirkende ved Alzheimers sykdom⁹. 

Mulige konsekvenser

Mye forskning gjenstår, men hvis nye studier bekrefter disse foreløpige funnene, så innebærer det en ytterligere grunn til å ha fokus på blodsukkeret vårt og styrke det forebyggende arbeidet mot livsstilssykdommer gjennom et sunt kosthold og rikelig med fysisk aktivitet⁹.