Nyhetsartikkel

Er det en lege ombord?

Mange leger opplever en slik forespørsel ubehagelig og litt skremmende når man sitter der oppe i flyet langt over bakken.

Mange leger opplever ubehag når de hører spørsmålet "Er det en lege ombord?" når de er ute og flyr. Er det noe alvorlig, eller er det bare en bagatell? Og hva kan du gjøre høyt der oppe i luften? Og må du beordre kapteinen om å lande på nærmeste flyplass?

I en studie screenet forfatterne nærmere 15.000 artikler1. Gode data om akutte medisinske hendelser forelå i 317 artikler som ble inkludert i analysene. Samlet så inntrådte akutte medisinske hendelser i 1 av 604 flyvninger. Sannsynligvis er dette en underestimering fordi mindre hendelser ikke blir rapportert. Dataene strekker seg frem til 2010 og etter det vet man at flere eldre flyr, så antallet hendelser er derfor sannsynligvis høyere i dag.

Bare i 0,2 prosent av de akutte medisinske hendelsene oppstod det hjertestans. Den vanligste hendelsen var synkope eller nærsynkope i en tredjedel av tilfellene. Etter det fulgte gastrointestinale tilstander i 15 prosent, luftveisproblemer i 10 prosent og kardiovaskulære hendelser i 7 prosent av tilfellene. Behovet for å lande flyet før den egentlige destinasjonen var 4 prosent.

I artikkelen skriver forfatterne at legens rolle i vurderingen av pasienten må baseres på hvilken ekspertise legen har. Legen bør angi om vedkommende er allmennlege, gastrokirurg, ortoped etc. - slik at eventuelle begrensninger er klare. Hovedoppgaven til legen ombord i flyet er å samle informasjon, vurdere pasienten og så eventuelt å formidle det til luftfartslege på bakken. Du kan komme med forslag, men det er legen på bakken som tar den endelige beslutningen om eventuelt å avbryte flyturen.

Artikkelen forteller oss at det er ikke du som avgjør om flyet må lande. Piloten og luftfartskontrollen avgjør om flyet skal lande eller ikke, men de må basere sin beslutning på din vurdering og luftfartslegen på bakkens vurdering.

Hva er fysiologien bak disse hendelsene?

Selv om flyet flyr i 30.000 til 40.000 fot, er kabintrykket bare 5000 til 8000 fot. Det betyr at den arterielle oksygenmetningen er redusert, noe som kan forklare hvorfor pasienter med KOLS og angina pectoris kan få problemer. Det kan også forklare noen av tilfellene med synkope og nærsynkope. Hypoglykemi og dehydrering kan også bidra. Angst og klaustrofobi kan forverre tilstanden.

Det reduserte gasstrykket gjør at gass i kroppen ekspanderer. Forfatterne skriver at ved 8000 fot, vil gassen ekspandere med 30 prosent sammenlignet med ved sjønivå. Det kan forklare gastrointestinalt ubehag som oppblåsthet, smerter, kvalme. Også bihuler og mellomøre kan bli affisert.

Kilder

Referanser

  1. Martin-Gill C, Doyle TJ, Yealy DM. In-flight medical emergencies. A review. JAMA 2018; 320(24): 2580-2590 . doi:10.1001/jama.2018.19842 DOI