Vi hører i disse dager om personer med og uten symptomer som har vært eksponert for viruset, og som tester negativt opptil flere ganger på hurtigtester, antigenbaserte eller molekylære tester, før de så tester positivt. Det kan være flere forklaringer på dette. Først og fremst fordi man tester seg for tidlig, før viruset har rukket å formere seg i tilstrekkelig grad til å bli påvist. Derfor anbefales ikke testing de første 48 timene etter eksponering. Det mest egnede tidspunktet for testing anses å være 5 til 7 dager etter eksponering, noe som er den gjennomsnittlige tiden det tar før symptomene og virusmengden når sitt maksimum1.
De nye anbefalingene fra regjeringen/FHI i Norge er at du anbefales å teste deg 3 og 5 døgn etter nærkontakten. Det anbefales god symptomobservasjon i 10 døgn. Ved symptomer skal man holde seg hjemme og teste seg.
En annen forklaring på en negativ hurtigtest kan være at hurtigtesten har nedsatt sensitivitet. Testen har nedsatt evne til å påvise infeksjon blant dem som faktisk har covid-19 - bekreftet med gullstandarden PCR-test.
En tredje forklaring er at testen ikke er tatt på forskriftsmessig måte. Det er foreløpig uavklart om halsprøver gir mer pålitelige prøvesvar enn neseprøver, som er den metoden leverandørene anbefaler.
For at en hurtigtest skal bli godkjent av FDA, WHO og EU må testen ha en sensitivitet på minst 80 prosent og en spesifisitet på minst 97-98 prosent2-4. En samleanalyse av 17 studier viste nylig at disse antigentestene hadde en gjennomsnittlig sensitivitet på 64 prosent blant barn5. I tillegg vet vi at i det virkelige liv er sensitiviteten lavere enn under kontrollerte betingelser i en studie6-7.
Mer enn 400 ulike typer hurtigtester er nå kommersielt tilgjengelige på verdensbasis1.
Det skilles mellom to typer hurtigtester: antigenbaserte og molekylære tester. Mens de antigenbaserte testene, også kalt immunoassays, påviser overflateproteiner som er spesifikke for SARS-CoV-2, så reagerer de molekylære testene på virale gener. Begge testene er svært spesifikke - de gir svært få falske positive resultater - men de molekylære testene er generelt mer sensitive enn antigentestene, særlig de første dagene etter eksposisjon.
Ifølge U.S. Food and Drug Administration (FDA) tyder foreløpige undersøkelser på at noen hurtigtester på covid-19 kan være mindre i stand til å oppdage omikron-varianten8. Konklusjonen bygger på studier av pasienter med bekreftet infeksjon med omikron varianten for å se hvor gode de antigenbaserte hurtigtestene er til å påvise denne varianten, blant annet denne studien som ikke er fagfellevurdert9.
I en uttalelse sier FDA at antigentester kan påvise omikron varianten, men de kan ha nedsatt sensitivitet. De tar imidlertid et forbehold om at det behøves flere kliniske studier for å kunne trekke en sikker konklusjon.
I likhet med norske myndigheter anbefaler FDA å ta en eller flere nye tester i dagene som følger etter en negativ test, dersom du tror du har vært eksponert for viruset. Tester du positivt, skal du følge myndighetenes (FHI) krav om isolasjon:
"Du må være i isolasjon i 6 døgn fra du fikk symptomer OG til du har vært feberfri i 24 timer uten bruk av febernedsettende medisiner. Dette gjelder også om du fikk symptomer etter at du hadde positiv test. Dersom du ikke har noen symptomer, skal du være i isolasjon i 6 døgn fra du tok testen som var positiv. Isolasjonsreglene gjelder uavhengig av vaksinasjonsstatus og påvist SARS CoV-2-variant."
Dersom du har vært i nærkontakt med noen som har testet positivt på covid-19, er det viktig at du de nærmeste dagene holder avstand til andre og bruker munnbind. Det gjelder også om du tester negativt, fordi som det fremkommer av det ovenstående, testen kan være falskt negativ. Om du tester positivt derimot, er det svært høy sannsynlighet for at du har covid-19 - det er svært få som har en falsk positiv test10.
Kilder
Referanser
- Drain PK. Rapid Diagnostic Testing for SARS-CoV-2. New Engl J Med, January 7, 2022. DOI: 10.1056/NEJMcp2117115 DOI
- World Health Organization. Antigen-detection in the diagnosis of SARS-CoV-2 infection. Interim guidance. October 6, 2021. www.who.int
- European Commission Directorate-General for Health and Food Safety. EU health preparedness: a common list of COVID-19 rapid antigen tests; a common standardised set of data to be included in COVID-19 test result certificates; and a common list of COVID-19 laboratory based antigenic assays. December 2021. ec.europa.eu
- European Centre for Disease Prevention and Control. Options for the use of rapid antigen tests for COVID-19 in the EU/EEA — first update. October 26, 2021. www.ecdc.europa.eu
- Fujita-Rohwerder N, Beckmann L, Zens Y, et al. Diagnostic accuracy of rapid point-of-care tests for diagnosis of current SARS-CoV-2 infections in children: a systematic review and meta-analysis. BMJ Evid Based Med2022. doi:10.1136/bmjebm-2021-111828. https://ebm.bmj.com/doi/10.1136/bmjebm-2021-111828.
- Temte J. Wise Use of Rapid Antigen Tests for SARS-CoV-2. Practice Update, published January 02, 2022. www.practiceupdate.com
- American Society for Microbiology. Real-World Performance of COVID-19 Rapid Antigen Tests. December 21, 2021. Access 1/13/2022 at: asm.org
- FDA. SARS-CoV-2 Viral Mutations: Impact on COVID-19 Tests. Published Dec 28, 2021. www.fda.gov
- Adamson B, Sikka R, Wyllie AL, Premsrirut P. Discordant SARS-CoV-2 PCR and Rapid Antigen Test Results When Infectious: A December 2021 Occupational Case Series. medRxiv, January 05, 2022. Doi: 10.1101/2022.01.04.22268770 DOI
- Gans JS, Goldfarb A, Agrawal AK, et al. False-Positive Results in Rapid Antigen Tests for SARS-CoV-2. JAMA. Published online January 07, 2022. doi:10.1001/jama.2021.24355 DOI