Nyhetsartikkel

Farmakologiske intervensjoner ved asymptomatisk karotisstenose

Karotisstenose er en viktig årsak til hjerneslag. Mange personer har asymptomatisk karotisstenose. Kan disse ha forebyggende effekt av medikamenter?

Karotisstenose som fører til iskemisk hjerneslag, er mest vanlig hos menn over 70 år. Prevalensen øker med alderen, fra ca. 0,5 prosent hos personer under 60 år til 10 prosent eller mer hos personer over 80 år. Det er beregnet at ca. 15-20 prosent av alle hjerneinfarkter er forårsaket av emboli fra a. carotis. En studie fra 2022 viste en 5-årsindisens på 4,7 prosent for å få hjerneslag blant personer med asymptomatisk karotisstenose1.

Asymptomatisk karotisstenose er når denne innsnevringen oppstår hos personer uten en historie eller symptomer på denne sykdommen. Årsaken er aterosklerose. Tilstanden er mer sannsynlig hos personer med flere risikofaktorer, som diabetes, hypertensjon, hyperlipidemi og røyking. Siden denne skaden kan utvikle seg uten symptomer, kan det første symptomet være et dødelig eller invalidiserende slag, et iskemisk hjerneslag. 

En Cochrane-studie2 har undersøkt de forebyggende effektene av farmakologiske intervensjoner hos personer med asymptomatisk karotisstenose på nevrologiske skader, hjerneslag, død, større blødninger og andre utfall.

22 randomiserte, kontrollerte studier med totalt 6887 deltakere inngikk i metaanalysen. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 2,5 år. Ingen av studiene rapporterte om nevrologiske utfall og livskvalitet.

Resultatene viste:

  • Acetylsalisylsyre versus placebo (1 studie): ASA hadde ingen signifikant effekt på forekomsten av hjerneslag eller slagrelatert dødelighet.
  • Antihypertensiva (metoprolol og klortalidon) versus placebo: Ingen signifikant effekt av metoprolol (1 studie), men klortalidon (1 studie) så ut til å bremse utviklingen av karotisstenosen
  • Warfarin versus placebo (1 studie): Heller ikke her var det noen signifikant effekt av intervensjonen.
  • Lipidsenkende medikamenter versus placebo eller ingen behandling: Det var liten til ingen forskjell i effekt mellom intervensjonsgruppene (ulike medikamenter) og kontrollgruppene (14 studier).

Forfatterne skriver i sin konklusjon at selv om det ikke er bevis med høy sikkerhet som støtter farmakologisk intervensjon, betyr ikke dette at farmakologiske behandlinger er ineffektive når det gjelder å forhindre iskemiske cerebrale hendelser, sykelighet og dødelighet. Høykvalitets RCT-studier er nødvendige for bedre å informere om den beste medisinske behandlingen som kan redusere belastningen av karotisstenose. I mellomtiden vil klinikere måtte bruke andre informasjonskilder.

 

Kilder

Referanser

  1. Chang RW, Tucker L, Rothenberg KA, et al. Incidence of Ischemic Stroke in Patients With Asymptomatic Severe Carotid Stenosis Without Surgical Intervention. JAMA. 2022;327(20):1974–1982. doi:10.1001/jama.2022.4835 DOI
  2. Clezar CNB, Flumignan CDQ, Cassola N, Nakano LCU, Trevisani VFM, Flumignan RLG. Pharmacological interventions for asymptomatic carotid stenosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2023, Issue 8. Art. No.: CD013573. DOI: 10.1002/14651858.CD013573.pub2. Accessed 02 September 2023. The Cochrane Library