Fedme blant ungdommer

Ifølge en artikkel i New England Journal of Medicine¹ er fedme i ungdomsårene (10 til 19 år) assosiert med helsemessige konsekvenser som inkluderer prediabetes og type 2 diabetes², ikke-alkoholisk fettleversykdom³, dyslipidemi⁴, polycystisk ovariesyndrom (PCOS)⁵, obstruktiv søvnapné⁶ og mentale helselidelser og sosiale stigma⁷. I tillegg er overvekt i ungdomsårene en risikofaktor for komplikasjoner og død av koronar hjertesykdom⁸ samt for død av enhver årsak i voksen alder⁸, inkludert tidlig voksen alder⁹.

Prevalens av fedme blant ungdommer har vært økende over mange år. Tall fra USA viser dessuten en klar økning under koronapandemien.

Studier viser at ungdommer med fedme har gunstig effekt av evaluering, behandling og oppfølging^10-11. NEJM-artikkelen påpeker at det er nødvendig med en multidisiplinær oppfølging over lang tid med klart fokus på livsstilsmodifikasjoner og vurdering av farmakologiske og bariatriske intervensjoner. Det fremholdes som særlig viktig å eliminere sukkersøtede drikker fra pasientens kosthold. Å skape motivasjon for å gjøre noe med fedmen er avgjørende for resultatet¹².

De amerikanske forfatterne poengterer at bruk av medisiner mot fedme eller fedmekirurgi (eller begge deler) sammen med intensiv behandling med hensyn til helseatferd og livsstil, gir en større reduksjon i kroppsmasseindeks enn livsstilsbehandling alene og bør diskuteres med pasienten og familien. Samtidig må det påpekes at tross intervensjoner, er risikoen stor for ny vektøkning. Dessuten mangler vi data om langsiktige utfall, samt at disse behandlingene er dyre. Med dagens blåreseptbetingelser må for eksempel behandling med semaglutid i Norge betales av pasienten selv, noe som gjør det umulig for de med svak økonomi å ha råd til slik behandling og bidrar til å forsterke det sosiale skillet mellom rike og fattige¹³.