Informasjon

Fekal kalprotektin

Symptomer på irritabel tarm syndrom og inflammatorisk tarmsykdom kan være ganske like og gjøre det vanskelig å skille de to tilstandene. Fekalt kalprotektin bidrar til enklere differensialdiagnostikk.

Hopp til innhold

Bakgrunn

Irritabel tarm syndrom (IBS) er vanlig og forårsaker smerte, oppblåsthet, diare og/eller forstoppelse. Det er en plagsom tilstand som svekker livskvaliteten, men som ikke forårsaker varige skader. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) omfatter i hovedsak ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD). Begge kan føre til alvorlige komplikasjoner og kan ende opp med at deler av tarmen må fjernes - noe som er mest vanlig med CD.

Symptomene på IBS og IBD kan være ganske like. Å skille mellom tilstandene ut fra symptomer og tegn kan være vanskelig. Inntil nylig var det ofte nødvendig å gjøre koloskopi for å utelukke IBD. Hos yngre mennesker er over 60% av koloskopiene normale. Fekal kalprotektin (FC) er et protein som frigis fra nøytrofile hvite blodceller i inflammerte områder av tarmen ved IBD. Måling av fekalt kalprotektin i avføring kan bidra til å skille mellom IBS og IBD.

I denne metaanalysen var målet å vurdere FCs evne til å skille mellom IBD og IBS1.

Metode og materiale

Studien ble gjennomført av det Nordiske Cochranesenteret i København. De fleste studiene som ble identifisert, var små og brukte bare én terskelverdi for kalprotektin, og studiene var utført i sykehus.

Resultater

28 studier ble inkludert i metaanalysen. Syv av dem inngikk i de viktigste sammenligningene mellom IBD og IBS hos voksne, og åtte ble brukt i de viktigste sammenligningene hos barn. De fleste studiene anvendte ELISA-tester.

Når det gjaldt å skille mellom IBD og IBS hos voksne, var den samlede sensitiviteten (evnen til å påvise sykdom) 83% til 100%, og spesifisiteten (evnen til å utelukke sykdom) varierte mellom 60% og 100%. Hos barn var sensitiviteten mellom 95% og 100% ved en terskelverdi på 50 microg/g, og spesifisiteten lå mellom 44% og 93%.

Få studier brukte hurtigtester, men slike tester synes å være like pålitelige som ELISA, kanskje med en noe lavere spesifisitet. Dokumentasjonen ga ingen grunn til å foretrekke den ene testen fremfor den andre når det gjaldt klinisk effektivitet.

FC-prøver i allmennpraksis kan redusere behovet for henvisning til koloskopi. Usikkerhet er knyttet til hva som er optimal håndtering av grensetilfeller (50-150 microg/g), de aller fleste av dem har ikke IBD. Anbefalingen er å ta en ny prøve før eventuell henvisning.

Konklusjon

Fekal kalprotektin kan være en svært sensitiv test til å påvise IBD, skjønt det varierer noe med hvor man plasserer terskelverdien som skiller normalt fra unormalt. Hvis det velges en for lav terskelverdi, vil sensitiviteten gå ned, og det foreligger flere falske positive prøver. I de fleste tilfeller vil en negativ kalprotektin utelukke IBD og derved spare de fleste med IBS fra å ha en invasiv undersøkelse som koloskopi.

Kilder

Referanser

  1. Waugh N, Cummins E, Royle P, et al. Faecal calprotectin testing for differentiating amongst inflammatory and non-inflammatory bowel diseases: systematic review and economic evaluation. Health Technol Assess 2013 Nov;17(55):1-212.