KvalitetssjekkGlobalt øker insidensen av type 1-diabetes mellitus (T1DM) med ca. 2-3 prosent per år1. Streng glykemisk kontroll reduserer risikoen for mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. Forbedringer i terapeutiske tilnærminger, som insulinpumper, kontinuerlig glukoseovervåking (CGM) og hybride lukkede sløyfesystemer, brukes nå også i økende grad2. Disse fremskrittene innen diabetesteknologi har forbedret glykemisk kontroll og resultert i færre tilfeller av hypoglykemi og vektøkning, noe som er viktige bivirkninger av intensiv insulinbehandling3.
Til tross for forbedringene, er hypoglykemi og vektøkning fortsatt signifikante bivirkninger forbundet med insulinbehandling4-5. I tillegg kommer at det store flertallet av personer med T1DM fortsatt ikke når de anbefalte glykemiske mål; bare 30 prosent av personer med T1DM oppnådde HbA1c-nivåer ≤ 58 nmol/mol (7,5%) i England og Wales i en stor studie fra 2017–20186. Det er således et udekket behov og stor interesse for tilleggsbehandlinger for å forbedre glykemisk kontroll uten å øke risikoen for hypoglykemi og vektøkning.
En rekke studier har sett på effekten av metformin i kombinasjon med insulinbehandling, men en metaanalyse konkluderer at tillegg av metformin ikke gir noen glykemiske gevinster7. Heller ikke GLP-1 reseptor agonister eller DPP-4 hemmere har vist noen konsistent effekt.
Natrium-glukose cotransporter 2 (SGLT2)-hemmere er spesielt attraktive for tilleggsbruk ved T1DM, siden de er orale midler som reduserer reabsorpsjonen av glukose i nyrene og øker utskillelsen via urinen8. Kliniske studier med SGLT2-hemmere utført på personer med T1DM, har vist redusert HbA1c og lavere glukosevariabilitet med økt tid i optimalt glukoseområde samt ytterligere fordeler med reduksjoner i vekt og insulindose uten å øke forekomsten av hypoglykemi9-12.
En ny retrospektiv kohortstudie fra klinisk praksis ("real world study") er publisert i Diabetes Care13. Studien bestod av 199 voksne pasienter med T1DM som fikk SGLT2-hemmer i tillegg til insulinbehandlingen. Det ble oppnådd en signifikant reduksjon i daglig insulin, gjennomsnittlig HbA1c (ned 0,5%) og vekt (ned 2,9 kg) ved oppfølging etter 1 år. Den største reduksjonen i HbA1c og vekt skjedde hos de pasientene med høyest HbA1c og BMI ved inklusjon i studien. Behandling med SGLT2-hemmer var assosiert med forbedret nyrefunksjon, og ingen alvorlig hypoglykemisk hendelse ble observert. Bivirkninger forekom hos nesten 29 prosent av pasientene, med genitale infeksjoner (23 prosent) som de vanligste.
Forfatterne konkluderer at signifikante metabolske og renovaskulære forbedringer ble observert hos pasienter med type 1 diabetes som fikk tilleggsbehandling med SGLT2-hemmere. Pasienter med type 1-diabetes som behandles med SGLT2-hemmere må være oppmerksom på mulige bivirkninger, spesielt diabetisk ketoacidose.
I Norge ble SGLT-2 hemmeren dapagliflozin godkjent i 2020 i minste dose 5 mg x 1 ved utilstrekkelig kontrollert type 1 diabetes hos voksne med BMI > 27. Slik behandling skal startes og følges opp av spesialist på grunn av risikoen for diabetisk ketoacidose.
Men så i oktober 2021 valgte AstraZeneca frivillig å trekke tilbake indikasjonen for bruk av dapagliflozin ved type 1-diabetes14. AstraZeneca forklarer beslutningen med nødvendige endringer i produktinformasjon om dapagliflozin som kan forårsake forvirring blant leger som forskriver legemidlet i behandlingen av pasienter med type 2 diabetes, hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon eller kronisk nyresykdom. Fjerningen av indikasjonen skyldes ikke sikkerhetsbekymringer knyttet til bruken ved type 1-diabetes. Ifølge en nyhetsmelding i BMJ14 hevder noen at dette skyldes en "commercial conflict of interest" - at større pasientgrupper prioriteres på bekostning av pasienter med type 1-diabetes.
Diabetes Storbritannias direktør for helseintelligens og profesjonell kontakt, Simon O'Neill, sier i en uttalelse til BMJ14: "Vi er skuffet over at AstraZeneca og Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency ikke kunne finne en løsning som tillot folk som lever med type 1-diabetes å fortsette å bruke stoffet trygt. Hvis det var mulig å finne en måte å gjøre det på, uten å forårsake potensiell forvirring for personer med diabetes eller helsepersonell, så vil vi gjerne se dapagliflozin gjeninnført.»
Kilder
Referanser
- Mayer-Davis EJ, Lawrence JM, Dabelea D, et al. Incidence trends of type 1 and type 2 diabetes among youths, 2002–2012. N Engl J Med. 2017;376(15):1419–1429. doi: 10.1056/NEJMoa1610187.
- Peters AL, Ahmann AJ, Battelino T, Evert A, Hirsch IB, Murad MH, et al. Diabetes technology-continuous subcutaneous insulin infusion therapy and continuous glucose monitoring in adults: an Endocrine Society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab. 2016;101(11):3922–3937. doi: 10.1210/jc.2016-2534. DOI
- Evans M, Hicks D, Patel D, Patel V, McEwan P, Dashora U. Optimising the Benefits of SGLT2 Inhibitors for Type 1 Diabetes published correction appears in Diabetes Ther. 2019 Dec 31;:. Diabetes Ther. 2020;11(1):37-52. doi:10.1007/s13300-019-00728-6 DOI
- Tamborlane WV. Severe hypoglycemia in youth with T1DM: going, going … but not yet gone. Pediatr Diabetes. 2011;12(1):1–3. doi: 10.1111/j.1399-5448.2010.00754.x.
- Beall C, Ashford ML, McCrimmon RJ. The physiology and pathophysiology of the neural control of the counterregulatory response. Am J Phys Regul Integr Comp Phys. 2012;302(2):R215–R223. doi: 10.1152/ajpregu.00531.2011.
- NHS Digital. National Diabetes Audit 2017-18. Report 1: Care Processes and Treatment Targets. 2019. Accessed 24 July 2019. digital.nhs.uk
- Meng H, Zhang A, Liang Y, Hao J, Zhang X, Lu J. Effect of metformin on glycaemic control in patients with type 1 diabetes: a meta-analysis of randomized controlled trials. Diabetes/Metab Res Rev. 2018;34(4):e2983. doi: 10.1002/dmrr.2983. DOI
- Vallon V. The mechanisms and therapeutic potential of SGLT2 inhibitors in diabetes mellitus. Annu Rev Med. 2015;66:255–270. doi: 10.1146/annurev-med-051013-110046.
- Rosenstock J, Marquard J, Laffel LM, Neubacher D, Kaspers S, Cherney DZ, et al. Empagliflozin as adjunctive to insulin therapy in type 1 diabetes: the EASE trials. Diabetes Care. 2018;41(12):2560–2569. doi: 10.2337/dc18-1749.
- Danne T, Cariou B, Banks P, Brandle M, Brath H, Franek E, et al. HbA1c and hypoglycemia reductions at 24 and 52 weeks with sotagliflozin in combination with insulin in adults with type 1 diabetes: the European inTandem2 study. Diabetes Care. 2018;41(9):1981–1990. doi: 10.2337/dc18-0342. DOI
- Garg SK, Henry RR, Banks P, Buse JB, Davies MJ, Fulcher GR, et al. Effects of sotagliflozin added to insulin in patients with type 1 diabetes. N Engl J Med. 2017;377(24):2337–2348. doi: 10.1056/NEJMoa1708337. DOI
- Mathieu C, Dandona P, Phillip M, Oron T, Lind M, Hansen L, et al. Glucose variables in type 1 diabetes studies with dapagliflozin: pooled analysis of continuous glucose monitoring data from DEPICT-1 and -2. Diabetes Care. 2019;42(6):1081–1087. doi: 10.2337/dc18-1983. DOI
- Palanca A, van Nes F, Pardo F, et al. Real-world Evidence of Efficacy and Safety of Sodium-Glucose Cotransporter 2 Inhibitors as Adjunctive Therapy in Adults With Type 1 Diabetes: A European Two-Center Experience published online ahead of print, 2022 Jan 21. Diabetes Care. 2022;dc211584. doi:10.2337/dc21-1584 DOI
- Mahase E. Type 1 diabetes drug was withdrawn because of a “commercial conflict of interest,” charity argues. BMJ News 2022; 376:o373. Published 14 February 2022. doi:10.1136/bmj.o373 DOI
