Forebyggende tiltak mot demens

Eldre mennesker frykter å bli avhengige av andre. I en studie anga 76 prosent at uavhengighet av andre var den viktigste indikatoren på god helse, mens bare 11 prosent anga det å holde seg i live som den viktigste indikatoren¹. Ifølge en Lancet-artikkel kan modifisering av risikofaktorer forebygge eller forsinke opptil 40 prosent av demenstilfeller - inkludert alle former for demens2. Forskningsaktiviteten rundt demens er betydelig, og Practice Update har publisert en kort oversikt over dagens kunnskap når det gjelder å kunne forebygge demens².

Blodtrykket. Et forhøyet blodtrykk øker risikoen for å utvikle demens, mens et normalt eller lavt blodtrykk minsker risikoen for kognitiv svekkelse^3-4. Muligens er ACE-hemmere den gunstigste behandlingen.

Livsstil. Studier har vist beskyttende effekter av et sunt kosthold⁵ og av fysisk aktivitet^6-8. Men også sosial aktivitet, arbeid⁹ og intellektuelle aktiviteter som å lese bøker, aviser, tidsskrifter eller spille spill kan forsinke utviklingen av demens¹⁰.

Alkohol. Et økende antall studier viser at alkoholinntak utover 21 enheter per uke har skadelige effekter på kognisjon^11-12. I Norge anbefales det at gjennomsnittlig alkoholforbruk bør være begrenset til 10 g per dag for kvinner og 20 g for menn¹³. En liten pils eller et lite glass vin inneholder ca. 12 g alkohol.

Salt. Høyt saltinntak øker risikoen for demens¹⁴.

Antikolinergika. Medikamenter brukt mot inkontinens og visse typer antihistaminer brukt mot søvnproblemer øker risikoen for å utvikle demens.

Benzodiazepiner og Z-medikamenter mot søvnvansker. Er vist å bidra til utvikling av demens over tid¹⁵.

Nedsatt hørsel. Hørselstap er en markør for risiko for kognitiv svikt og demens². Høreapparat bremser den kognitive svekkelsen¹⁶. For å få høreapparat i Norge kreves undersøkelse og bekreftelse av høretapet ved en høresentral. I USA har FDA nylig åpnet opp for at høreapparat kan kjøpes over disk uten henvisning. Tanken bak er å få senket prisen på høreapparater og øke tilgjengeligheten.

Antikoagulasjon. Reduserer insidensen av demens og andre utfall blant eldre mennesker med atrieflimmer.

Kolinesterasehemmere eller memantin. Har ikke vist seg å bremse den kognitive svekkelsen i særlig grad. Bruken av disse legemidlene bør vurderes kritisk, da de er forbundet med uheldige bivirkninger som bradykardi, rytmeforstyrrelser og diaré. Norske retningslinjer anbefaler å prøve slik symptomatisk behandling¹⁷.

Acetylsalsylsyre og statin. Er ikke vist å forebygge utvikling av kognitiv svikt eller demens^18-19.

Kommentarartikkelen fra Practice Update påpeker at selv om det ikke finnes effektive medikamenter som kan forhindre demens i dag, så bør helsepersonell kritisk vurdere medikamentbruken, forbedre syn og hørsel, og anbefale livsstilsendringer for våre pasienter. Jo tidligere pasientene gjør disse endringene, jo bedre blir resultatet. Og, det er aldri for sent².