Nyhetsartikkel

Fysioterapi ved Parkinsons sykdom

Hva er det optimale behandlingsopplegget med fysioterapi for pasienter med Parkinsons sykdom? Kortvarige, intense regimer eller mindre intensive og mer langtrukne opplegg?

De fleste personer med Parkinsons sykdom (PD) vil oppleve økende mobilitetssvikt, inkludert vanskeligheter med forflytninger, holdning, balanse og gange1. For å dempe slike symptomene er fysioterapi vanligvis foreskrevet sammen med farmakoterapi.

I en synspunkt artikkel i JAMA Neurology2 påpeker forfatterne at en slik forordning av fysioterpi ofte består i kortvarige og hyppige behandlingssesjoner gjerne igangsatt kort tid etter at en ny tilstand har oppstått, som for eksempel et hjerneslag. Tidsperspektivet kan være viktig og praksis varierer betydelig i forhold til hyppighet, varighet, intensitet og terapeutens erfaring3. Forfatterne påpeker at det er ingen konsensus om hva som er optimal timing for fysioterapi ved Parkinsons sykdom, og de spør om vi mister en mulighet til å optimalisere fysioterapi til personer med denne sykdommen.

Vi vet at pasienter med Parkinsons sykdom blir bedre med kortvarige, intensive fysioterapibehandlinger som varer 4 til 8 uker. Dessverre får disse pasientene ofte raskt tilbakefall når behandlingen opphører4. En nylig utført randomisert studie på bare 30 pasienter fant imidlertid at et opplegg med lengre intervall mellom behandlingene ga bedre resultater enn kortvarig og intens behandling5. Opplegget i studien var enkelt og bestod av et intensivt regime med 2 fysioterapisesjoner ukentlig i 6 uker sammenlignet med et regime med forlenget intervall mellom øktene i form av 1 sesjon annenhver uke i 6 måneder. En gjennomgang av pasientenes tilstand ble gjort etter 6 måneder og viste at de pasientene som hadde lengre intervall mellom sesjonene, opprettholdt effekten av behandlingene, mens de som hadde fått kortvarig og intens behandling hadde en signifikant nedgang i prestasjonene målt med den validerte timed-up-and-go (TUG) testen.

Forfatterne spør om det er tid for et paradigmeskifte i bruken av fysioterapi ved Parkinsons sykdom. Ikke nødvendigvis svarer de selv. De påpeker at vi trenger flere og større studier med et større mangfold av pasienttyper. Kriterier for inklusjon, seleksjon og dermed representativitet vil være avgjørende for å forstå hvilke faktorer som er avgjørende for et vellykket resultat. Og hvilken innvirkning har de ulike behandlingsmodellene på risiko for fall, beinbrudd, sykehus- og sykehjeminnleggelser, kostnader?

Kilder

Referanser

  1. Radder DLM, Sturkenboom IH, van Nimwegen M, Keus SH, Bloem BR, de Vries NM. Physical therapy and occupational therapy in Parkinson’s disease. Int J Neurosci. 2017;127(10):930-943. doi:10.1080/00207454.2016.1275617 DOI
  2. Salloum RG, Au KLK, Okun MS. Timing of Physical Therapy Sessions for Individuals With Parkinson Disease May Unlock Benefits. JAMA Neurol. Published online September 12, 2022. doi:10.1001/jamaneurol.2022.2649 DOI
  3. Fox SH, Katzenschlager R, Lim SY, et al; Movement Disorder Society Evidence-Based Medicine Committee. International Parkinson and movement disorder society evidence-based medicine review: update on treatments for the motor symptoms of Parkinson’s disease. Mov Disord. 2018;33(8):1248-1266. doi:10.1002/mds.27372 DOI
  4. de Vries NM, Sturkenboom IH, Bloem BR. Physiotherapy and occupational therapy and mild to moderate parkinson disease. JAMA Neurol. 2016;73(7):893-894. doi:10.1001/jamaneurol.2016.1277 DOI
  5. Au KLK, Lopes JLMLJ, Kraus A, et al. A randomized clinical trial of burst vs. spaced physical therapy for Parkinsons disease. Parkinsonism Relat Disord. 2022;97:57-62. doi:10.1016/j.parkreldis.2022.02.021 DOI