Nyhetsartikkel

Fysisk aktivitet og dødelighet

Helsemyndighetene har laget anbefalinger om ønsket fysisk aktivitet. Men hva vet vi om effekten av disse anbefalingene? Lever vi lengre og friskere hvis vi følger rådene?

Temaside om Korona

I en artikkel i British Medical Journal presenterer forfatterne resultatene av en studie i USA som har sett på sammenhengen mellom anbefalt fysisk aktivitet og dødelighet av alle årsaker og av spesifikke sykdommer1.

Forfatterne påpeker at utilstrekkelig fysisk aktivitet er et verdensomspennende folkehelseproblem. Det er beregnet at 6-10 prosent av den globale byrden av kroniske ikke-infeksiøse sykdommer og 9 prosent av alle tilfeller av fortidlig død kan tilskrives fysisk inaktivitet2. USA er det landet hvor konsekvensene av fysisk inaktivitet er størst. Det er økende dokumentasjon for den beskyttende effekten av høyere fysisk aktivitet i forebyggingen av mange kroniske sykdommer som kardiovaskulær sykdom, diabetes og kreft3-4. Derfor er fysisk aktivitet viktig for å forebygge og begrense sykelighet og dødelighet av fremtidige sykdommer og derved redusere kostnadene i helsetjenesten og tap av produktivitet.

I USA som i Norge er anbefalingen fra helsemyndighetene at voksne og eldre bør være aerobisk fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn og unge bør være i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag. Det oppfordres også til at voksne deltar i muskelstyrkende aktiviteter av moderat til sterk intensitet to eller flere dager per uke. Bevis for at disse anbefalingene gir den ønskede helsegevinsten mangler imidlertid eller er inkonsistent ifølge studier5-8. Slik kunnskap finnes heller ikke for ulike spesifikke sykdommer.

Den aktuelle studien var en populasjonsbasert kohortstudie og baserte seg på data fra 479.856 personer 18 år eller eldre. Deltakerne rapporterte hvor mye av fritiden som ble brukt på fysiske og muskelstyrkende aktiviteter per uke. De ble inndelt i 4 grupper:

  1. Utilstrekkelig aktivitet.
  2. Kun aerobisk aktivitet.
  3. Kun muskeltrening.
  4. Både aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter.

Deltakerne ble fulgt over en median oppfølgingstid på 8.75 år. 59.819 døde i denne perioden, og forskerne hadde data på dødsårsaken til disse. Sammenlignet med de som ikke oppfylte anbefalingene om fysisk aktivitet (n=268.193), hadde de som oppfylte anbefalingene om muskelstyrkende aktiviteter (gruppe 3, n=21.428, hazard ratio (HR) 0.89, 95% KI 0.85-0.94) og aerobisk aktivitet (gruppe 2, n=113.851, HR 0.71, 95% KI 0.69-0.72), redusert risiko for død av alle årsaker. Gevinstene var enda større for de som både oppfylte anbefalingene for aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter (gruppe 4, n=76.384, HR 0.60, 95% KI 0.57-0.62). Liknende mønstre ble funnet for årsaksspesifikke tilfeller av død av kardiovaskulær sykdom, kreft og nedre kroniske luftveissykdommer.

Konklusjonen til forfatterne er at de voksne individene som fulgte anbefalingene om aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter, hadde betydelig redusert risiko for død av alle årsaker samt død av spesifikke sykdommer. Resultatene forteller at det anbefalte fysiske aktivitetsnivået i retningslinjene gir viktige helsegevinster og et lengre liv.

Kilder

Referanser

  1. Zhao Min, Veeranki Sreenivas P, Magnussen Costan G, Xi Bo. Recommended physical activity and all cause and cause specific mortality in US adults: prospective cohort study BMJ 2020; 370 :m2031 www.bmj.com
  2. Lee IM, Shiroma EJ, Lobelo F, et al. Lancet Physical Activity Series Working Group. Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. Lancet2012;380:219-29. doi:10.1016/S0140-6736(12)61031-9.
  3. Kyu HH, Bachman VF, Alexander LT, et al. Physical activity and risk of breast cancer, colon cancer, diabetes, ischemic heart disease, and ischemic stroke events: systematic review and dose-response meta-analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. BMJ2016;354:i3857. doi:10.1136/bmj.i3857. DOI
  4. Ekelund U, Tarp J, Steene-Johannessen J, et al. Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. BMJ2019;366:l4570. doi:10.1136/bmj.l4570. DOI
  5. Kamada M, Shiroma EJ, Buring JE, Miyachi M, Lee IM. Strength Training and All-Cause, Cardiovascular Disease, and Cancer Mortality in Older Women: A Cohort Study. J Am Heart Assoc2017;6:e007677. doi:10.1161/JAHA.117.007677. DOI
  6. Schoenborn CA, Stommel M. Adherence to the 2008 adult physical activity guidelines and mortality risk. Am J Prev Med2011;40:514-21. doi:10.1016/j.amepre.2010.12.029. DOI
  7. Zhao G, Li C, Ford ES, et al. Leisure-time aerobic physical activity, muscle-strengthening activity and mortality risks among US adults: the NHANES linked mortality study. Br J Sports Med2014;48:244-9. doi:10.1136/bjsports-2013-092731. DOI
  8. Stamatakis E, Lee IM, Bennie J, et al. Does Strength-Promoting Exercise Confer Unique Health Benefits? A Pooled Analysis of Data on 11 Population Cohorts With All-Cause, Cancer, and Cardiovascular Mortality Endpoints. Am J Epidemiol 2018;187:1102-12. doi:10.1093/aje/kwx345.