Fysisk aktivitet og dødelighet

I en artikkel i British Medical Journal presenterer forfatterne resultatene av en studie i USA som har sett på sammenhengen mellom anbefalt fysisk aktivitet og dødelighet av alle årsaker og av spesifikke sykdommer¹.

Forfatterne påpeker at utilstrekkelig fysisk aktivitet er et verdensomspennende folkehelseproblem. Det er beregnet at 6-10 prosent av den globale byrden av kroniske ikke-infeksiøse sykdommer og 9 prosent av alle tilfeller av fortidlig død kan tilskrives fysisk inaktivitet². USA er det landet hvor konsekvensene av fysisk inaktivitet er størst. Det er økende dokumentasjon for den beskyttende effekten av høyere fysisk aktivitet i forebyggingen av mange kroniske sykdommer som kardiovaskulær sykdom, diabetes og kreft^3-4. Derfor er fysisk aktivitet viktig for å forebygge og begrense sykelighet og dødelighet av fremtidige sykdommer og derved redusere kostnadene i helsetjenesten og tap av produktivitet.

I USA som i Norge er anbefalingen fra helsemyndighetene at voksne og eldre bør være aerobisk fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Barn og unge bør være i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag. Det oppfordres også til at voksne deltar i muskelstyrkende aktiviteter av moderat til sterk intensitet to eller flere dager per uke. Bevis for at disse anbefalingene gir den ønskede helsegevinsten mangler imidlertid eller er inkonsistent ifølge studier^5-8. Slik kunnskap finnes heller ikke for ulike spesifikke sykdommer.

Den aktuelle studien var en populasjonsbasert kohortstudie og baserte seg på data fra 479.856 personer 18 år eller eldre. Deltakerne rapporterte hvor mye av fritiden som ble brukt på fysiske og muskelstyrkende aktiviteter per uke. De ble inndelt i 4 grupper:

1. Utilstrekkelig aktivitet.
2. Kun aerobisk aktivitet.
3. Kun muskeltrening.
4. Både aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter.

Deltakerne ble fulgt over en median oppfølgingstid på 8.75 år. 59.819 døde i denne perioden, og forskerne hadde data på dødsårsaken til disse. Sammenlignet med de som ikke oppfylte anbefalingene om fysisk aktivitet (n=268.193), hadde de som oppfylte anbefalingene om muskelstyrkende aktiviteter (gruppe 3, n=21.428, hazard ratio (HR) 0.89, 95% KI 0.85-0.94) og aerobisk aktivitet (gruppe 2, n=113.851, HR 0.71, 95% KI 0.69-0.72), redusert risiko for død av alle årsaker. Gevinstene var enda større for de som både oppfylte anbefalingene for aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter (gruppe 4, n=76.384, HR 0.60, 95% KI 0.57-0.62). Liknende mønstre ble funnet for årsaksspesifikke tilfeller av død av kardiovaskulær sykdom, kreft og nedre kroniske luftveissykdommer.

Konklusjonen til forfatterne er at de voksne individene som fulgte anbefalingene om aerobisk og muskelstyrkende aktiviteter, hadde betydelig redusert risiko for død av alle årsaker samt død av spesifikke sykdommer. Resultatene forteller at det anbefalte fysiske aktivitetsnivået i retningslinjene gir viktige helsegevinster og et lengre liv.