Nyhetsartikkel

Fysisk aktivitet og helse - er det like bra med en lang økt per uke?

Nasjonale råd anbefaler at vi er fysisk aktive minimum 150 minutter per uke. Men har det noen betydning om aktiviteten skjer regelmessig med kortere økter, eller som 1-2 langøkter per uke?

I mai 2022 kom Helsedirektoratet med nye anbefalinger om fysisk aktivitet og helse1. Beskjeden er at hvert eneste minutt man rører på seg, gir helsegevinst, og at for voksne og eldre er drøyt 20 minutter hver dag nok. Å være i aktivitet har en rekke positive helseeffekter: det styrker beinmassen, reduserer kroppsfettet og har positiv innvirkning på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer og flere former for kreft. I tillegg reduserer fysisk aktivitet angst, depresjon og det bedrer søvnkvaliteten. Og det medfører økt oppmerksomhet, virker positivt på følelseslivet og bedrer minnet.

Rådet fra Helsedirektoratet2 er at voksne og eldre bør være aktive minst 150 til 300 minutter i uken med litt anstrengende aktivitet eller halve tiden hvis aktiviteten er anstrengende. Og vi må begrense tiden der vi sitter helt i ro. Nytt er det imidlertid at man bør være aktiv minst 300 minutter i uken med litt anstrengende aktivitet dersom man sitter svært mye stille i løpet av dagen; mer enn 8-10 timer. Det nye er altså at vi som sitter stille mye av dagen, trenger dobbel dose aktivitet.

I en nasjonal kohort studie publisert i JAMA Internal Medicine3 har amerikanske forskere sett på effekten av å gjennomføre den fysiske aktiviteten som 1 eller 2 ukentlige økter sammenlignet med 3 eller flere kortere økter, det vil si regelmessig fysisk aktivitet. Har den fysiske aktiviteten de samme gunstige effektene på dødelighet når de aktive periodene er spredd utover i uken versus konsentrert til noen få dager?

Deltakerne i studien ble gruppert i forhold til sitt aktivitetsnivå. Totalt deltok 350 978 personer i studien. Gjennomsnittsalderen var 41 år og 51 prosent var kvinner. Deltakerne ble fulgt over en median periode på 10.4 år. I løpet av denne perioden var det 21 898 dødsfall, inkludert 4130 fra hjerte- og karsykdom og 6034 av kreft. Sammenlignet med fysisk inaktive var hazard ratio for død av alle årsaker 0.92 (95% KI 0.83-1.02) blant de som trimmet 1-2 økter per uke, mens tilsvarende hazard ratio var 0.85 (95% KI 0.83-0.88) blant de som trimmet regelmessig flere ganger i uken.

Gitt samme mengde av total fysisk aktivitet, hadde de to gruppene med fysisk aktive de samme dødelighetsratene både totalt, for hjerte- og karsykdommer og for kreft.

Forfatterne konkluderer at de som oppfyller kravene om minst 150 minutter fysisk aktivitet per uke, enten de gjør det gjennom regelmessig mosjon flere ganger i uken eller de tar alt i en jafs 1-2 ganger per uke, har lavere dødelighetsrater enn de fysisk inaktive. Det ser ikke ut til at måten de er fysisk aktive på - regelmessig vs 1-2 langøkter per uke - har noen betydning.

Kilder

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Nye råd om fysisk aktivitet og stillesitting – hvert eneste minutt teller. Publisert 09.05.2022. www.helsedirektoratet.no
  2. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Publisert 09. mai 2022. www.helsedirektoratet.no
  3. dos Santos M, Ferrari G, Lee DH, et al. Association of the “Weekend Warrior” and Other Leisure-time Physical Activity Patterns With All-Cause and Cause-Specific Mortality: A Nationwide Cohort Study. JAMA Intern Med. Published online July 05, 2022. doi:10.1001/jamainternmed.2022.2488 DOI