Nyhetsartikkel

Fysisk aktivitet og progresjon av kalsifisering av koronararterier

Kan for høy fysisk aktivitet være skadelig? En studie fra Korea gir tankevekkende funn.

Temaside om Korona

Fysisk aktivitet er assosiert med en doseavhengig reduksjon i risikoen for metabolsk sykdom, kardiovaskulære hendelser, kardiovaskulær død og død av alle årsaker. Nasjonale og internasjonale anbefalinger legger stor vekt på viktigheten av fysisk aktivitet til å fremme kardiovaskulær helse og opprettholde en sunn livsstil, og det anbefales at voksne og eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet1.

Mens fysisk aktivitet bedrer et vidt spekter av kardiovaskulære og metabolske biomarkører, så har man observert at utholdenhetsutøvere - som maratonløpere2 og syklister3 - ofte har forhøyet koronar arteriekalsium (coronary artery calcium, CAC) eller høyere forekomst av koronare plakk sammenlignet med stillesittende menn med en lignende risikoprofil4. Menn som trener mye, f.eks. løper ca. 6.5 km/dag eller 350-400 min per uke, har høyere CAC-skårer sammenlignet med menn med lavere nivå av fysisk aktivitet.

Koronar arteriekalsium skår (CAC score) er en test som måler mengden kalsium i veggene til hjertets arterier. Avleiringer av kalsium i koronararteriene er et tegn på utvikling av koronare plakk og aterosklerose og er en markør på koronar hjertesykdom. CAC-skår måles ved ikke-invasiv CT. 

Formålet med den aktuelle studien fra Korea som er publisert i tidsskriftet Heart, var å se på sammenhengen over tid mellom fysisk aktivitet og CAC-skårer hos tilsynelatende friske voksne. Studien var en prospektiv kohortstudie med menn og kvinner uten kardiovaskulær sykdom som fikk utført omfattende helseundersøkelser i tidsrommet 2011 til utgangen av 2017. Den fysiske aktiviteten ble målt ved hjelp av the International Physical Activity Questionnaire Short Form (IPAQ-SF), og deltakerne ble kategorisert i tre ulike grupper: inaktive, moderat aktive og fysisk meget aktive. Det primære utfallsmålet var forskjeller i CAC-skårer over 5 år for de ulike kategoriene fysisk aktive.

25 485 deltakere fikk utført minst to målinger av CAC-skår. Andelen deltakere som var inaktive, moderat aktive og fysisk meget aktive var henholdsvis 47 prosent, 38 prosent og 15 prosent. De estimerte gjennomsnittsmålene for CAC-skår var for de samme gruppene 9.45, 10.20 og 12.04, og målene var justerte for alle tradisjonelle aterosklerotiske risikofaktorer. Sammenlignet med deltakere som var inaktive, var de estimerte endringene i CAC-skår hos moderat aktive og meget aktive deltakere 3.20 og 8.16. Høyere fysisk aktivitet var altså forbundet med raskere progresjon i CAC-skårer enn blant de inaktive deltakerne.

Forfatterne konkluderer at de fant en positiv, gradert sammenheng mellom fysisk aktivitet og prevalens og progresjon av CAC, uavhengig av CAC-skår ved starten av studien.

I en kommentar5 til disse funnene påpeker professor Aaron L Baggish fra Harvard at "atletisk CAC" kan være en type tilpasning i veggen på koronararteriene som respons på mekanisk koronart stress ved fysisk aktivitet, noe som kan stabilisere og beskytte sårbare arterielle segmenter. Foreløpig vet vi for lite om dette. Dessuten, i den aktuelle studien har forskerne foreløpig ikke data på om CAC-skårene er relatert til kardiovaskulær morbiditet og mortalitet

Kilder

Referanser

  1. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet for barn, unge, voksne, eldre og gravide. Nasjonale faglige råd. Sist faglig oppdatert: 29. april 2019. www.helsedirektoratet.no
  2. Mohlenkamp S, Lehmann N, Breuckmann F, et al. Running: the risk of coronary events : Prevalence and prognostic relevance of coronary atherosclerosis in marathon runners. Eur Heart J. 2008;29(15):1903-1910. https://academic.oup.com/eurheartj/article/29/15/1903/509365
  3. Merghani A, Maestrini V, Rosmini S, et al. Prevalence of subclinical coronary artery disease in masters endurance athletes with a low atherosclerotic risk profile. Circulation. 2017;136(2):126-137. https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/CIRCULATIONAHA.116.026964
  4. Aengevaeren VL, Mosterd A, Braber T, et al. The relationship between lifelong exercise volume and coronary atherosclerosis in athletes. Circulation. 2017;136(2):138-148. https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/CIRCULATIONAHA.117.027834
  5. Baggish AL. Physical Activity and the Progression of Coronary Artery Calcification. Practice Update, October 13, 2021. www.practiceupdate.com