Fysisk aktivt yrke - påvirkes livslengden?

Siden midten av forrige århundre har vi hatt en teknologi- og samfunnsutvikling som har ført til at stadig færre av oss er i fysisk belastende arbeid. Forskningen på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse har derfor de siste tiårene i høy grad vært fokusert på hvor fysisk aktive vi er utenfor jobben. Resultater fra store prospektive studier har konsistent vist en invers dose-respons sammenheng mellom fysisk aktivitet og risiko for død - jo mindre fysisk aktiv, jo høyere risiko for tidligere død¹. Nasjonale retningslinjer i mange land tilrår derfor befolkningen å være fysisk aktive på fritiden².

Det er imidlertid uklart om yrkesmessig fysisk aktivitet gir helsegevinster. En metaanalyse konkluderte med 18 prosent høyere mortalitet blant menn i yrker med høy fysisk belastning sammenlignet med de med lav fysisk aktivitet³.

Dette var bakgrunnen for en norsk studie som nå er publisert i The Lancet⁴. Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom yrkesmessig fysisk aktivitet og livslengde, justert for en rekke konfunderende variabler. Studien var en prospektiv kohort studie basert på norske helseundersøkelser av befolkningen og det norske dødsregisteret.

Totalt inngikk 437 378 personer i studien. Alder var 18 til 65 år, 49 prosent var menn. Data om fysisk aktivitet i jobben ble innhentet fra egenutfylte spørreskjema. Deltakerne ble inndel i fire grupper basert på deres fysiske aktivitet i jobben: stillesittende, gåing, gåing og løfting og tungt fysisk arbeid. Deltakerne ble fulgt fra de gikk inn i helseundersøkelsene i perioden mellom 1974 og 2002 og frem til de døde eller til slutten av oppfølgingsperioden i 2018.

I løpet av en medianperiode på 28 år døde 74 203 av deltakerne (17 prosent). 27 prosent døde av kardiovaskulær sykdom og 40 prosent døde av kreft. Råtallene indikerte kortere livslengde blant de i fysisk aktive yrker sammenlignet med de i stillesittende yrker. Denne sammenhengen ble imidlertid reversert etter at forskerne hadde justert for konfundere som fødselskohort, utdannelse, inntekt, etnisitet, kardiovaskulær sykdom i familien, røyking, fysisk aktivitet på fritiden, kroppsmasseindeks. Resultatene viste at menn i yrker karakterisert ved gåing, gåing og løfting og tungt fysisk arbeid hadde henholdsvis 0.4 (95% KI -0.1-1.0), 0.8 (0.3-1.3) og 1.7 (1.2-2.3) år lengre levetid enn de i stillesittende arbeid. Mortalitetstallene for kardiovaskulær sykdom og kreft viste et tilsvarende mønster. Det ble ikke observert forskjeller i overlevelsestider mellom de ulike yrkesrelaterte fysisk aktive gruppene blant kvinner.

Ifølge forfatterne tyder resultatene på at moderat til høy fysisk yrkesrelatert aktivitet bidrar til et noe lengre liv blant menn, men ikke blant kvinner. Resultatene kan ha betydning for fremtidige retningslinjer om fysisk aktivitet og folkehelsen.