Gjør sosiale media oss syke?

I en artikkel på Medscape diskuteres om bruk av sosiale media gjør oss syke¹.

Utbredelsen av sosiale medier har skjedd parallelt med en nedgang i den mentale helsen på verdensbasis ifølge Verdens helseorganisasjon, som nå lister opp depresjon som den ledende årsaken til dårlig helse og uførhet². En stor studie gjort i samme tidsperiode viser klare økninger i stemningsforstyrrelser og selvmord blant ungdommer og unge voksne over den samme perioden³.

Selv om to slike trender kan forekomme uavhengig av hverandre, har forskere over flere år stilt spørsmålet om disse hendelsene henger sammen.

I en studie fra 2018 som inkluderte 1730 unge voksne i alderen 19 til 32 år, ble deltakerne delt inn i fem grupper basert på omfanget av deres bruk av sosiale media, rangert fra de som ikke brukte til de som var tunge brukere. De fant at jo mer deltakerne brukte sosiale media, jo høyere var risikoen for depresjon og angst⁴.

Andre studier har vist liknende sammenhenger mellom økt bruk av sosiale medier og sosial isolasjon⁵, spiseforstyrrelser⁶ og søvnproblemer⁷. Tilsvarende funn ble gjort i en studie med 220.000 ungdommer i to ulike land⁸.

Med nær 3.5 milliarder brukere av slik teknologi, er det åpenbart at det er forskningsmessige utfordringer. En rekke faktorer påvirker vår bruk av sosiale media, og det er ikke mulig å kontrollere for alt i vitenskapelige studier. Online sosialisering minsker den daglige interaksjonen med andre mennesker utenfor nettet, faktorer som vi vet har en psykologisk beskyttende effekt. Det kan også være en seleksjonsmekanisme som gjør at de som allerede har mentale helseproblemer, tyr til sosiale media for å lindre disse plagene. Sårbare individer på sosiale media kan lett få inntrykk av at alle andre har det bedre, er lykkeligere og har et mer produktivt liv enn dem.

Det er også viktig å se på hvordan ulike personer bruker sosiale media forskjellig. Noen ser bare på bilder av babyer og dyr og klikker "like", mens andre deltar i opphetede diskusjoner om politikk, religion eller andre samfunnstema. Det er åpenbart at effekten av sosiale media vil være forskjellig med to så vidt ulike interesser. Det ser ut til at passiv bruk av sosiale media er høyere korrelert til depresjon, enn aktiv bruk der en skaper sitt eget innhold og er i direkte kontakt med venner⁹.

Nettmobbing er et annet fenomen som har psykologisk skadelige effekter. Tenåringer er på et utviklingsstadium der de skaper sin egen identitet og ser til venner og andre mennesker for råd om hva deres identitet er. Trusler mot denne identiteten i form av mobbing kan ha en betydelig innvirkning på deres mentale helse.

Motsatt finnes det masse data som viser nytten av sosiale media. Studier viser en betydelig gunstig effekt av sosiale støttenettverk som hjelper uføre personer eller de med mentale lidelser.

Hvordan skal helsepersonell fange opp faresignaler knyttet til bruk av sosiale media? Ifølge eksperer som Medscape har snakket med, er det særlig når foreldrene er bekymret. Men man skal også snakke direkte med ungdommene om deres bruk av sosiale media, om de strever med depresjon og angst, hvor ofte de bruker disse plattformene, om de noen gang har følt seg utrygge når de bruker dem, om de opplever mobbing på nettet.

Å advare sterkt imot eller å forby sosiale media er ingen løsning fordi disse mediene utvilsomt har sine svært positive sider. Vi må ha en mer balansert holdning til sosiale media.