Nyhetsartikkel

Helseeffekter av dyrere sukkerbrus

Hjelper det å sette opp avgiftene på sukkerholdige drikkevarer på fedmeepidemien?

Gitt de ugunstige effektene som sukkersøte drikker har på ungdomsfedme1-2, har det å øke skattene på slike drikker vært foreslått som strategi for å forebygge usunn vektøkning. Så langt har 8 store byer i USA og 44 andre land innført en slik skatt - også Norge3-4. Blant disse landene er Mexico som i 2014 innførte en ekstra skatt på cirka 10 prosent på drikke med tilsatt sukker5. Prisøkningen varierte noe mellom ulike steder i landet.

Det finnes få kvalitetsstudier som har sett på effekten av prisregulering av sukkerholdig drikke og forekomsten av overvekt og fedme6.

Spørsmålet forskerne stilte seg i denne studien som er publisert i JAMA Pediatrics7, var om prisendringene førte til endringer i vekta til ungdommer? Man sammenlignet vekten til ungdommer i ulike byer med ulike priser på sukkersøte drikker før og etter innføringen av sukkerskatten i Mexico.

12 654 ungdommer i alderen 10 til 18 år som bodde i 39 ulike byer i Mexico, inngikk i studien. Studien viste at før 2014 var 46 prosent av ungdommene overvektige eller hadde fedme. Blant jenter var prisøkningen forbundet med en 3 prosent relativ nedgang i forekomsten av overvekt og fedme i løpet av 2 år etter innføringen av avgiften - eller en BMI som var 0.59 lavere. Man fant ingen tilsvarende endringer blant gutter.

Forfatterne konkluderer at økt pris på sukkerholdige drikkevarer var forbundet med mindre overvekt og fedme blant jenter, men ikke blant gutter. Forbedringene var imidlertid små og ble hyppigst observert blant jenter med høy overvekt og i byer hvor prisøkningen etter skattleggingen var høyere enn 10 prosent.

I Norge er sukkeravgiften en avgift som skal gå til statskassen8. Den ble innført allerede i 1922 som avgift på sjokolade og sukkervarer. I 1924 fikk vi en avgift på kullsyreholdige drikkevarer. I 1987 ble det også innført avgift på kullsyrefrie søtede drikkevarer og fra 2007 omfatter avgiften alle drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. I 1981 ble det innført en sukkeravgift som først og fremst omfatter sukker til husholdningsformål, inkludert storhusholdninger.

Sukkeravgiften ble i Norge opprinnelig ikke innført av helsemessige grunner, men for å sikre staten inntekter. Senere har helsemessige begrunnelser for sukkeravgiften blitt viktige. Myndighetene ønsker å påvirke befolkningens konsum av sukker og sukkerholdige varer. I 2018 ble sukkeravgiften satt vesentlig opp, men så i 2021 ble særavgiften på alkoholfrie drikkevarer fjernet - til stor bekymring blant fagfolk9.

I et notat fra Folkehelseinstituttet6 konkluderes det at det er vanskelig å skulle kvantifisere effekten fra reduserte avgifter til effekter på
folkehelsen, men basert på litteraturen er det likevel svært sannsynlig at retningen er negativ. FHI advarer mot at en reduksjon i avgifter på usunne matvarer kan forverre utviklingen i overvekt og fedme i den norske befolkningen.

Kilder

Referanser

  1. Malik VS, Popkin BM, Bray GA, Després J-P, Hu FB. Sugar-sweetened beverages, obesity, type 2 diabetes mellitus, and cardiovascular disease risk. Circulation. 2010;121(11):1356-1364. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.109.876185 DOI
  2. Keller A, Bucher Della Torre S. Sugar-sweetened beverages and obesity among children and adolescents: a review of systematic literature reviews. Child Obes. 2015;11(4):338-346. doi:10.1089/chi.2014.0117 DOI
  3. Cawley J, Thow AM, Wen K, Frisvold D. The economics of taxes on sugar-sweetened beverages: a review of the effects on prices, sales, cross-border shopping, and consumption. Annu Rev Nutr. 2019;39:317-338. doi:10.1146/annurev-nutr-082018-124603 DOI
  4. University of North Carolina Global Food Research Program. Sugary drink taxes around the world. Accessed August 2, 2021. www.globalfoodresearchprogram.org
  5. Aguilar A, Gutierrez E, Seira E. The effectiveness of sin food taxes: Evidence from Mexico. J Health Econ. 2021;77:102455. doi:10.1016/j.jhealeco.2021.102455 DOI
  6. Halkjelsvik T, Tufte Bere E, Grøtting M et al. Vurdering av særavgiftenes betydning for forbruk og konsekvensene for folkehelsen. Notat til Helse og omsorgsdepartementet, 16. februar 2021. Folkehelseinstituttet. www.fhi.no
  7. Gračner T, Marquez-Padilla F, Hernandez-Cortes D. Changes in Weight-Related Outcomes Among Adolescents Following Consumer Price Increases of Taxed Sugar-Sweetened Beverages. JAMA Pediatr. Published online December 13, 2021. doi:10.1001/jamapediatrics.2021.5044 DOI
  8. Klepp K-I. Hurra for sukkeravgift som virkemiddel! Utposten, utgave 6 - 2018. www.utposten.no
  9. Blyverket IL. Fjerning av sukkeravgift vil øke brusforbruket. Forbrukerrådet, publisert 8. juni 2021. www.forbrukerradet.no