Helseeffekter av ulike fysiske aktiviteter blant eldre

Formålet med denne kohortstudien som er publisert i JAMA Network Open¹, var å undersøke om deltakelse i ulike fysiske aktiviteter med samme energiforbruk påvirket risikoen for død (7.5 til <15 metabolske ekvivalenter av aktiviteter, MET timer per uke). Forskerne ville også se på dose-respons sammenhengen.

Deltakerne ble inkludert i studien i perioden 2004 til 2005, og dødeligheten ble beregnet i 2019. Ved starten av studien besvarte deltakerne et spørreskjema om deres fysiske aktivitet. Forskerne standardiserte deltakernes energiforbruk slik at de kunne sammenligne effekten av følgende aktiviteter: løping, sykling, svømming, andre aerobiske aktiviteter, racketsport, golf, gåing.

272 550 deltakere inngikk i studien, 58 prosent var menn. Gjennomsnittsalderen på inklusjonstidspunktet var 70 år. I løpet av observasjonsperioden døde 118 153 av deltakerne. Gjennomsnittlig observasjonstid var vel 12 år.

Resultatene viste at racketsport og løping hadde de største relative risikoreduksjonene etterfulgt av gåing, andre aerobiske aktiviteter, golf, svømming og sykling. Alle aktivitetene var assosiert med signifikant lavere dødelighet enn blant de som ikke var fysisk aktive. HR = hazard ratio:

• Racketsport: HR 0.84, 95% KI 0.75-0.93
• Løping: HR 0.85, 95% KI 0.78-0.92
• Gåing: HR 0.91, 95% KI 0.89-0.93
• Andre aerobiske aktiveter: HR 0.93; 95% KI 0.90-0.95
• Golf: HR 0.93, 95% KI 0.90-0.97
• Svømming: HR 0.95, 95% KI 0.92-0.98
• Sykling: HR 0.97, 95% KI 0.95-0.99

Det var en lineær dose-respons sammenheng: høye nivåer av fysisk aktivitet var assosiert med en stor reduksjon i dødelighetsrisiko, men gevinsten var avtagende jo høyere den fysiske aktiviteten var.

Ifølge forfatterne fant de i denne kohortstudien av eldre individer forskjeller mellom ulike typer fritidsaktiviteter og dødelighetsrisiko. Det var signifikante assosiasjoner mellom å delta i 7,5 til mindre enn 15 MET-timer per uke av enhver aktivitet og dødelighetsrisiko.