Informasjon

Helsesjekker uten effekt?

Mange går til lege for årlige helsesjekker for å få bekreftet at de er friske, få råd om hvordan de skal holde seg friske og for eventuelt å påvise tidlige tegn på sykdom som lar seg stanse. Men hjelper det?

Bakgrunn

Mange av oss går til legen, kanskje en gang i året, for en helsjekk. Formålet er å få bekreftet at vi er frisk og få gode helseråd, men også å få avslørt potensielt farlige sykdommer på et så tidlig tidspunkt at det kan settes i verk tiltak som forhindrer sykdommen.

Det nordiske Cochrane-senteret har gjennomført en meta-analyse og publisert en systematisk oversikt basert på kvalitetsstudier over effekten av generelle helsesjekker1.

Materiale og metode

I en systematisk oversikt bygd på 14 randomiserte, kontrollerte studier gjennomført i perioden 1963 til 1999, vurderte forskerne effekten av årlige helsesjekker på morbiditet (sykelighet) og mortalitet (dødelighet). Forskerne definerte generelle helsesjekker som et legebesøk med det eneste formålet å få råd om forebyggende tiltak og få utført screeningtester. Legebesøk som krevde håndtering av kroniske tilstander eller akutte legetjenester, ble ekskludert.

Resultater

Forskerne evaluerte data fra mer enn 182.000 pasienter. De primære utfallsmålene var mortalitet av alle årsaker og sykdomsspesifikk mortalitet. Sekundære utfallsmål var morbiditet, nye diagnoser, sykehusinnleggelser, uførhet, engstelse, selvrapportert helse, henvisninger til spesialister og ekstra legebesøk til allmennlegene.

Forskerne fant at de generelle helsesjekkene ikke hadde noen signifikant effekt på total mortalitet (relativ risiko 0,99, CI 0,95-1,03). Når det gjaldt sykdomsspesifikk mortalitet, fant forskerne ingen signifikant reduksjon i kreftmortalitet (RR 1,01, CI 0,92-1,12) eller kardiovaskulær mortalitet (RR 1,03, CI 0,91-1,17).

Ikke alle studiene inkluderte data på sekundære utfallsmål, men forskerne registrerte en økning i antall nye diagnoser som hypertensjon, hyperlipidemi og diabetes mellitus i forbindelse med helsesjekkene.

Diskusjon

Forfatterne av studien påpeker at i løpet av de 40 årene da disse studiene ble gjennomført, kan endringer i medisinske og terapeutiske intervensjoner ha påvirket resultatene. Men de tilføyer at siden generelle helsesjekker aldri på noe tidspunkt har vist seg effektive i løpet av denne lange tidsperioden, så tyder ikke funnene på at dagens screeningmetoder er mer effektive enn tidligere tiders screeningmetoder.

Forfatterne trekker også frem andre begrensninger i studien, som fravær av data om skader og kostnader av generelle helsesjekker. Det mangler også en diskusjon om betydningen av lege-pasient forholdet på eventuelle anbefalinger og verdien av disse legebesøkene.

"Å endre troen på verdien av generelle helsesjekker - oppfatninger som har holdt seg tross dekader av bevis på det motsatte - vil fortsette å være utfordrende", skriver forfatterne. "Nye initiativ bør tas for å få pasienter og leger til å slutte med denne ikke-dokumenterte praksisen med generelle helsesjekker", konkluderer de.

Kilder

Referanser

  1. Prochazka AV, Caverly T. General health checks in adults for reducing morbidity and mortality from disease. JAMA Intern Med 2013 Jan 14; (): 1-2. doi:10.1001/jamainternmed.2013.3187. DOI