Hjernerystelse - hvor raskt bør et barn tilbake på skolen?

De fleste retningslinjer anbefaler 24 til 48 timer med fysisk og kognitiv hvile, etterfulgt av gradvis økende aktivitet^1-2. Det finnes imidlertid lite dokumentasjon på hvor lenge barnet bør være borte fra skolen. En studie viser at 72 prosent mister minst 1 dag³, og fravær i 2 til 5 dager er vanlig². Resultatene spriker når det gjelder følgene av langvarig versus kortvarig kognitiv hvile etter en hjernerystelse. Noen finner at langvarig hvile fører til lengre restitusjon⁴, andre det motsatte⁵.

Det er god dokumentasjon på at tidlig gjenopptakelse av fysisk aktivitet er gunstig for tilfriskningen etter hjernerystelse^6-7, men det mangler prospektive studier på timing versus symptomer.

Formålet med denne prospektive, multisenter kohortstudien fra Canada publisert i JAMA Network Open⁸ var å undersøke den vanlige tiden det tok for barn å vende tilbake til skolen etter en hjernerystelse, samt å undersøke om tidlig gjenopptakelse av skolegang påvirket symptomer 14 dager etter ulykken.

Deltakerne var 1630 barn og ungdommer i alderen 5 til 18 år som hadde hatt en akutt hjernerystelse. Gjennomsnittsalderen var 12 år og 38 prosent var jenter. Gjennomsnittlig fravær fra skolen var

• Alder 5-7 år: 2,6 dager
• Alder 8-12 år: 3,3 dager
• Alder 13-18 år: 4,7 dager

Tidlig tilbake til skolen var assosiert med færre symptomer 14 dager etter skaden for de i aldersgruppene 8-12 år og 13-18 år, men ikke for de i 5-7 års aldersgruppen. Sammenhengen mellom tidlig gjenopptakelse av skolegang og lavere symptombelastning var sterkere hos individer med mer uttalte symptomer på skadetidspunktet, bortsett fra de i alderen 5 til 7 år.

I denne kohortstudien av ungdom i alderen 5 til 18 år, støttet disse resultatene oppfatningen om at langvarig fravær fra skolen og andre livsaktiviteter etter en hjernerystelse, kan være uheldig for restitusjonen. En tidlig retur til skolen kan være assosiert med lavere symptombyrde og til slutt raskere restitusjon.

Forfatterne understreker at dette var en observasjonsstudie, og barna/ungdommene ble ikke randomisert til ulike opplegg. Derfor kan ikke studien si noe om kausalitet. Skolefraværet kan være begrunnet i alvorlighetsgraden av symptomene, behandlingsanbefalinger og tidligere erfaringer med hjernerystelse. Ulike råd og anbefalinger som ikke ble registrert, kan ha påvirket hvor raskt barnet/ungdommen startet opp på skolen igjen.