Nyhetsartikkel

Hurtigtester for SARS-CoV-2 og risiko for falske negative svar

Hurtigtester til påvisning av koronarviruset kan utføres som selvtester og gir mulighet for tidlig påvisning av virus, men hvor god er disse testene?

Temaside om Korona

Helsemyndigheter over hele verden tar i økende grad i bruk hurtigtester til påvisning av koronaviruset i håp om å minske belastningen på helsetjenesten og kunne oppheve restriksjoner på arbeidsplasser, skoler, transportsystemer som har ført til store sosioøkonomiske kostnader1. Til sammenligning med standardmetoden til påvisning av viruset, RT-PCR (se omtale i tidligere nyhetsartikkel), krever hurtigtestene mye mindre teknisk ekspertise og laboratoriekapasitet. Disse testene kan utføres av minimalt trente personer eller som selvtester, og svaret foreligger i løpet av 5 til 30 minutter. Hurtigtestene bidrar til tidlig diagnose og tidligere isolering av individer som er smittet med SARS-CoV-2.

Det kritiske spørsmålet er hvor god er hurtigtestene? I hvilken grad fanger de opp de som har viruset (sensitiviteten), og hvor nøyaktig er testen til korrekt å angi at en person er frisk (spesifisiteten)? Eller sagt på en annen måte, hva er risikoen for falske negative og falske positive svar?

I en studie publisert i International Journal of Infectious Diseases2 var formålet å vurdere nøyaktigheten av en hurtigtest anvendt i den virkelige verden. 1465 individer som fortløpende henvendte seg til en teststasjon i Sveits, ble rekruttert til studien. Nesesvelgprøver ble tatt, og Roche/SD Biosensor hurtigtest ble utført parallelt med at det ble tatt to PCR-tester.

Av de 1465 personene hadde 141 positiv PCR-prøve (9.6 prosent). Roche-testen var positiv hos 94 pasienter (6.4 prosent) og negativ hos 1368 pasienter (93.4 prosent). Sensitiviteten til hurtigtesten var 65.3 prosent og spesifisiteten 99.9 prosent. Blant asymptomatiske individer var sensitiviteten 44.0 prosent.

Forfatterne konkluderer at nøyaktigheten til denne hurtigtesten var betraktelig lavere enn det produsenten oppga. Risikoen med denne hurtigtesten - og andre hurtigtester - er det høye antallet falske negative, noe som øker risikoen for smitte.

I Norge er Folkehelseinstituttet3 i gang med en studie der man sammenligner svarene fra hurtigtester med PCR-tester. Men som de påpeker, "selv om et PCR-resultat gir et sikkert svar med tanke på tilstedeværelse av viruspartikler, gir det ikke et entydig svar på om en person er smittefarlig, bl.a. fordi de som har vært smitta gjerne vil ha utslag på PCR-tester også etter at de ikke lenger er smitteførende". Dette forsøker FHI å korrigere for i den norske studien.

Kilder

Referanser

  1. Crozier A, Rajan S, Buchan I, McKee M. Put to the test: use of rapid testing technologies for covid-19. BMJ. 2021;372:n208. Published 2021 Feb 3. doi:10.1136/bmj.n208 DOI
  2. Jegerlehner S, Suter-Riniker F, Jent P, Bittel P, Nagler M. Diagnostic accuracy of a SARS-CoV-2 rapid antigen test in real-life clinical settings published online ahead of print, 2021 Jul 7. Int J Infect Dis. 2021;109:118-122. doi:10.1016/j.ijid.2021.07.010 DOI
  3. Folkehelseinstituttet. Covid-19: Bruk av hurtigtester for å hindre smittespredning ved større arrangement. - prosjektbeskrivelse. Sist oppdatert 10.06.2021. www.fhi.no