Nyhetsartikkel

Hva er CRISPR?

CRISPR er en bioteknologimetode som gjør det mulig å endre menneskelige og andre arters gener. Det er i frontlinjen av humanforskningen, på godt og vondt.

CRISPR - Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats - er en genredigeringsmetode som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer1. Forskerne kan finne og fjerne spesielle gener og eventuelt erstatte dem med et nytt gen. Denne bioteknologien kan brukes til å korrigere sykdomsfremkallende mutasjoner i mennesker, eventuelt endre egenskaper i planter og konstruere nye mikroorganismer. Hos mennesket kan man for eksempel bytte ut en sykdomsgivende mutasjon med en frisk DNA-sekvens.

Det rapporteres at de første forsøkene med CRISPR hos voksne mennesker har begynt i USA2. Fra pasienter med kreftformer som er vanskelige å behandle, tar man ut immunceller, redigerer dem med CRISPR, før de puttes inn igjen. Håpet er at disse redigerte cellene bedre skal kunne identifisere og angripe kreftsykdommen enn deres uendrede "kolleger".

En rekke studier er under planlegging samtidig som Verdens helseorganisasjon kritisk vurderer etikken i human genredigering og arbeider med å utvikle retningslinjer.

CRISPR kan anvendes på ulike måter. I eksemplet ovenfor brukes CRISPR til å endre spesifikke celler hos voksne mennesker. Vi vet foreløpig ikke om terapien vil virke, kanskje endrer CRISPR feil gener. Teknikken benytter seg av enzymer som finner det området av DNA-kjeden som man ønsker å endre. Hvis enzymet ikke finner det riktige målet, eller hvis enzymet gjør endringer andre steder også, kan uønskede endringer oppstå i andre gener.

I Kina ble det i 2018 utført et eksperiment der man redigerte genene i humane embryoer som så ble brukt til å produsere babyer3. Teknikken er både skremmende og fascinerende. Genmanipulering kan gjøre det mulig å korrigere mutasjoner forbundet med genetisk sykdom, men det kan også misbrukes til å avle frem mennesker med helt spesielle egenskaper. Får man genmanipuleringen til å fungere, vil man i fremtiden kunne endre genmaterialet ved å endre kjønnscellene, noe som innebærer betydelige etiske betenkeligheter. Oppfatningen til forskere rundt i verden spriker. Noen finner dette fullstendig uakseptabelt, andre mener dette vil stimulere til nyttige fremskritt.

Kilder

Referanser

  1. CRISPR. Wikipedia. en.wikipedia.org
  2. Eschner K. CRISPR is now being used on humans in the U.S. Popular Science, Health April 18, 2019. www.popsci.com
  3. Cyranoski D. The CRISPR-baby scandal: what’s next for human gene-editing. Nature 2019; 566: 440-2. www.nature.com