Hva er status i behandlingen av covid-19?

BMJ i samarbeid med WHO foretar fortløpende en systematisk oversikt med metaanalyse av behandlingseffekter for covid-19 som per nå er basert på mer enn 400 randomiserte kliniske studier på verdensbasis^1-2.

I skrivende stund konstateres det at systemiske kortikosteroider (spesielt deksametason), interleukin-6-reseptorantagonister (som tocilizumab) og Janus kinasehemmere (som baricitinib) reduserer dødeligheten og har andre fordeler hos pasienter med alvorlig covid-19, som å redusere lengden på sykehusopphold og tiden som trengs på respirator. Rapporten bemerker også at antivirale midler som molnupiravir (ikke registrert i Norge), nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) og remdesivir (Veklury) har vist seg å være effektive mot ikke-alvorlig covid-19.

I starten av pandemien var det primære målet å forhindre død, men over tid har fokus skiftet til å redusere antall sykehusinnleggelser, sykdomsalvorlighet og smittsomhet.

Peroral behandling med molnupiravir ble mye brukt i Storbritannia. Det reduserte virusmengden, og pasientene frisknet til fire dager tidligere enn med vanlig behandling. Men molnupiravir reduserte ikke antall sykehusinnleggelser eller død³. Likevel har man ansett behandlingen som nyttig fordi den reduserte belastningen på helsetjenesten, som i Storbritannia, ved at det gjorde det mulig å behandle flere hjemme i periodene med høy sykdomsbyrde og press på nøkkeltjenester. Ettersom vaksinene ble tilgjengelige og reduserte risikoen for alvorlig sykdom i høyrisikogruppene, har betydningen av molnupiravir først og fremst blitt å påskynde tilfriskningen og ikke å redusere sykehusinnleggelser.

På tross av anbefalte standardbehandlinger fra WHO har det vært store forskjeller i behandlingen rundt om i verden, noe som forklares med redusert tilgjengelighet på de angitte legemidlene som følge av høye priser, med unntak av kortison. Steroidet budesonid har hatt gunstige effekter på tilfriskning og redusert behovet for sykehusinnleggelser og har vært brukt mange steder i verden⁴. Noen steder brukes fortsatt ineffektive midler som antibiotika og ivermektin⁵.

Det påpekes at det har vært få sammenliknende studier mellom de ulike preparatene, noe som gjør det uklart hvilke medikamenter som bør anbefales først, eventuelt i hvilken rekkefølge eller i hvilken kombinasjon.

De høye prisene på mange av de aktuelle medikamentene har også vært en stor utfordring. Det forventes imidlertid en rekke rimeligere generiske produkter på markedet allerede neste år.