Hva gjør fastlegene i Norge?

I en prevalensstudie i norsk allmennpraksis har Tor Magne Johnsen og Børge Lønnebakke Norberg med flere fått fastleger til å registrere all sin aktivitet på en typisk praksisdag¹. Formålet med studien var å øke kunnskapen om totalbelastningen i arbeidshverdagen til fastlegene.

Bakgrunnen for studien var de endrede betingelsene knyttet til fastlegeordningen demonstrert ved økende rekrutteringsvansker og bekymringer om systemets bærekraft. Endringer, både i og utenfor helsetjenesten, har påvirket fastlegenes arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning: Befolkningen eldes, flere lever med kroniske sykdommer, oppgaver overføres fra andre- til førstelinjetjenesten, og folks forventninger til helsetjenesten har økt.

Studien ble gjennomført i 2018. Av 4784 registrerte fastleger ble undersøkelsen besvart av 1032 leger (22 prosent). Fordelingen av deltakere samsvarte godt med Helsedirektoratets fastlegestatistikk. Datamaterialet bygger på over 20.000 konsultasjoner og mer enn 44.000 problemstillinger.

I gjennomsnitt hadde fastlegene 20 konsultasjoner med 43 ulike problemstillinger i løpet av praksisdagen. Multimorbiditet forekom i 29 prosent av konsultasjonene, psykisk lidelse i 22 prosent og stress og livsbelastninger i 18 prosent. Fastlegene opplevde å ha en sentral rolle som støttespiller eller livsveileder i 15 prosent av konsultasjonene.

Studien avdekket høy forekomst av multimorbiditet, kreftrelaterte konsultasjoner, forebyggende helsearbeid, problemstillinger knyttet til rus og alkohol, forskrivning av A- eller B- preparater, vurdering av indikasjon for utredning eller sykmelding i tvilstilfeller og truende kommentarer eller framtoning fra en pasient eller pårørende - alle faglig utfordrende, komplekse og tidskrevende oppgaver.

Forfatterne påpeker at fastlegeordningen er under press. Fastlegene opplever en stressfylt arbeidssituasjon, lange arbeidsdager og mange ønsker å slutte som fastleger. Undersøkelsen bekrefter at arbeidsdagen til fastlegene har høy forekomst av komplekse problemstillinger og psykisk uhelse, der legen ofte fungerer som pasientens livsveileder.

Les hele artikkelen: Komplekse problemstillinger i allmennpraksis – en prevalensstudie.