Hvor god er "magefølelsen" ved mistanke om kreftsykdom?

I England er det beregnet at livstidsrisikoen for å utvikle kreftsykdom er cirka 50 prosent¹. En allmennlege i England med 2000 pasienter har rundt 70 pasienter med kreftsykdom, og dette antallet er antatt å fordobles innen 2040¹. Et fåtall krefttilfeller blir oppdaget gjennom screening. Hele 85 prosent diagnostiseres ut fra symptomer². Slike symptomer utgjør et vidt spekter. Det er en utfordring for allmennlegen å vurdere slike symptomer og tegn når en samtidig vet at prevalens av kreft er lav. Når skal en henvise en pasient videre når en mistenker en kreftdiagnose³?

I en studie fra England publisert i BMJ Open⁴ var formålet å se på eksisterende dokumentasjon på hvor god "magefølelsen" er når allmennlegen møter en voksen pasient, sammenholdt med utfallet av en multidisiplinær, sykehusbasert utredning.

Tverrsnittsstudier, kohortstudier og randomiserte, kontrollerte studier ble vurdert som mulige å inkludere i studiematerialet.

Av 1286 potensielt, relevante studier, møtte bare fire inklusjonskriteriene. Metaanalysen viste at "magefølelsen" hadde en sensitivitet på 40 prosent og spesifisitet på 85 prosent.

Forfatterne konkluderer at "magefølelse" for kreft hos symptomatiske voksne pasienter i allmennpraksis har en relativt lav sensitivitet og høy spesifisitet. Tilrådningen fra NICE i England (National Institute for Health and Care Excellence) er at når prevalensen av kreft i den symptomatiske befolkningen i allmennpraksis overstiger 1,15 prosent, noe som innebærer en 3 prosent positiv prediktiv verditerskel for handling, anbefales henvisning til spesialist og videre undersøkelser⁵. Derfor mener forfatterne at funnene støtter fortsatt og utvidet bruk av magefølelsen ved usikkerhet om henvisning.