Hvordan behandle kroniske smerter?

NICE, National Institute for Health and Care Excellence, er et britisk institutt som utvikler nasjonale retningslinjer og råd for å forbedre helse- og sosialtjenesten. Retningslinjene er evidensbaserte utviklet av uavhengige komitéer som består av både profesjonelle og legfolk, og der man har konsultert ekspertise på det aktuelle fagområdet.

NICE har nylig kommet med nye retningslinjer for håndtering av pasienter med kronisk primær smerte¹. Kronisk primær smerte er smerte uten noen klar underliggende årsak, eller smerte som er ute av proporsjon i forhold til observerbar skade eller sykdom. Det er estimert at 1-6 prosent av befolkningen lider av slik kronisk smerte.

Eksempler på tilstander med kroniske primære smerter er fibromyalgi, kronisk primær hodepine og orofacial smerte, kronisk primær muskelskjelettsmerte og kronisk primær visceral smerte.

Den nye retningslinjen viser, basert på vitenskapelige studier, at det er usannsynlig at noen form for medikamentell behandling, med unntak av antidepressiva, har en gunstig effekt på de kroniske smertene som oppveier risikoen ved å bruke dem². For paracetamol, NSAIDs, benzodiazepiner eller opioider er det ingen dokumentasjon for at de utgjør noen forskjell for menneskers livskvalitet, smerte og psykologiske ubehag, men de kan derimot gjøre skade, inkludert avhengighet.

De antidepressive midlene amitriptylin, citalopram, duloksetin, fluoksetin, paroksetin eller sertralin er de eneste medikamentelle behandlingene som bør tilbys pasienter med kronisk primær smerte. Forskning viser at disse midlene kan forbedre livskvalitet, smerte, søvn og psykologisk stress, selv om det ikke foreligger depresjon.

De øvrige behandlingsalternativene som anbefales, er treningsprogrammer og økt fysisk aktivitet, psykologisk terapi og akupunktur.

Ifølge Paul Crisp, som er direktør for the Centre for Guidelines ved NICE, bør pasienter som bruker en type medisin som ikke anbefales, oppfordres til å diskutere behandlingen med legen sin for sammen å komme frem til en mer hensiktsmessig behandling og legge en plan for nedtrapping av pågående medikasjon.

Retningslinjen betoner betydningen av at helsepersonell forstår hvordan en persons liv påvirkes av vedkommendes smerte og hvordan smerten påvirker arbeid og fritid, forhold til familie og venner og søvn. Lege og pasient bør sammen legge en plan basert på hvordan smerten påvirker dagliglivets aktiviteter, samt hvilke preferanser, evner og mål pasienten har. Det er også viktig å være ærlig med personen om usikkerheten rundt prognosen.

I en kommentar fra en pasientrepresentant i komitéen, Lucy Ryan, understrekes det at denne retningslinjen kan bidra til mer konsistens i behandlingen og støtten til personer med kronisk smerte. Hun påpeker også viktigheten av at pasienter gjøres oppmerksom på de mulige risikoene med medikamentene som brukes og at retningslinjen påpeker alternative behandlingsvalg.